08 september 2019

Ny vei i Skreådalen..


En skikkelig fin tur i et landskap under endring.

En gang for lenge siden, den gang verden var ung, og tur i heia en nyhet og en utfordring, gikk turen til Støle. Hytta ble bygd i 93, og det kan ikke ha vært så mange årene etter dette, vi tok den første turen innover.

Den gang som nå var det 13 kilometer mellom bilen og hytta. Merkelig det der, avstanden har ikke endret seg men mye annet er helt forskjellig.

Den gang hadde vi med andre voksne og unger. Det var fra STF antatt ar turen inn ville ta tre timer. Vi brukte fem... En lang og litt slitsom tur i varmt sommervær.
Yr får ta skylden for at det ble en tur litt utenfor de vanlige stiene i år også. De siste årene har det blitt mange turer på samme stier – litt fordi det er enkelt, men også for si nye ting blir mer og mer vanskelig å gjennomføre. Det har helt sikkert noe med alder å gjøre, i hvert fall noe med dårligere form å gjøre.

I vinter hadde vi en tur innover Skreådalen til Tomannsbu på snøscooter. Da jeg så værvarselet for helga, tenkte jeg på om jeg burde gjennomføre en eller annen langtur. Som opp og ned til Langavatn, enten fra Høgaleitet eller Lortabu. 6 timer på beina, både lørdag og søndag....
Det ville antakelig være gjennomførbart, men beina ville være temmelig «møre» på søndagen.

En litt enklere tur ville være å ta til Skreå og gå inn til Støle. «Bare» 4 timer hver vei. Helt gjennomførbart – antakelig... Yr var for engangs skyld samarbeidsvillig, og lovet både sol, lite vind, og forholdsvis høy temperatur på dagen.

Det var på tide å forsøke turen på nye. Denne gang ble det bare meg. En tur uten andre og antakelig heller ingen andre på vei...

Det tar tid å kjøre inn til Skreå. Jeg brukte antakelig nesten to timer hjemmefra. Det sto et par andre biler på parkeringsplassen, og det var spor innover – på veien.
Vei? I vinter var det ikke spor av vei innover...

Det er veibygging på gang, så de som vil oppleve Skreådalen inn til Grunnetjørna uten vei må skynde seg. Det var en gravemaskin som jobbet med å forlenge veien. Veien vil gjøre det mulig å dyrke opp de store flatene innover, men vil også ødelegge en flott tursti.

Nå var veien kommet en god kilometer innover, men det er fortsatt 4 kilometer med myrer vann, bjørkeskog, tyttebærlyng, tørre rabber, bakker og flater inn till Grunnetjødnå. I sol som denne lørdagen var det en ren nytelse å få lov å gå dette strekket.

Det vil antakelig ikke bli mulig å kjøre dette stykket, så for de som vil inn til Støle, blir det å gå 5 kilometer på grusvei....
Mot formodning, var det andre på vei. Jeg traff noen som hadde vært innover for å prøve fiskelykken – uten flaks. De hadde fisket i Skeåvannet i flere år, men dette året var det ikke fisk å få. Verken på spinner, flue eller sluk. De hadde forsøkt alt.

Det ble en flott tur oppover mot Grunnetjødnå og brua. Litt trist at det muligens blir siste gang...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar