Tur til Støle.

Sol og vann. Vassing på myrene.

Skreådalen var på sitt beste denne lørdagen. På tross av at de var gravemaskin på gang med veibygging, var det så pass mye igjen av løypa oppover mot Grunnetjødnå at det ble en skikkelig flott turopplevelse – i finværet.

Jeg måtte stoppe på brua for å få med naturen rundt. Jeg håper at i hvert fall denne delen av Skreådalen blir spart for dyrkingsmaskinene. Grunnetjødnå lå blanke og stille, bare et vak laget bølger.

Det hadde gått ganske greit å komme opp til brua. Noe overraskende sto det et skilt som viste rød løype mot Støle og at det var 7.5 kilometer igjen. Tilbake til Skreå var det 5.5 kilometer. Ikke halvveis engang....

Det er noen flater oppe i Trongane. Midt på den første flaten var det en inngjerding. Her hadde de nettopp hentet ut sauene som var samlet på fredagen, og de pluss sauer fra Øyestøldalen var på vei mot skillegardene nede ved Skreå. Et stykke av turen gjennom Trongane går på bare fjellet, bortsett fra at det ikke er flatt men det er en masse småhauger og kanter.

Jeg mistet stien et lite stykke. Det er heldigvis ikke spørsmål om hvor jeg skal. Flæet er godt synlig lengre framme.

Ved flæet ligger stidelet for stien mot Tomannsbu, Støle og Skreå. Jeg har gått stien mot Tomannsbu. En tung og kronglet sti mot Katthol.

Jeg skulle videre mot Øyestøl, og det betød ned indra Trongane. Her er det laget sti med tildels sprengt stein. Og det er bratt på utsiden. Stien er ikke spesielt bred, så på enkelte steder går jeg forsiktig og sikrer med en hånd langs fjellet på innsiden.

Dette er ikke en god plass for meg med et snev av høydeskrekk.

Nede i bakken ligger Øyestøl. En støl med historie. Indra Trongane og den oppbygde stien er deler av den gamle drifteveien. Her drev de dyr mot Sirdal for videre drift mot østlandet og slakting.

Det var så pass stor ferdsel at Øyestøl hadde skjenkerett. Det var ikke mye skjenk å få da jeg gikk forbi og ut på myra. Det ble vassing i stedet.

Alt regnet den siste tiden hadde så langt fra rukket å renne bort. Det var vann over store deler av myrene. Heldigvis hadde jeg nesten nye fjellsko med Gore-Tex. De holdt meg tørr på beina, selv om mye av de siste kilometerene inn mot Støle betydde vassing.

Det var kjekt å få øye på hytta oppe på en liten høyde over elva. I finværet var det skikkelig flott rundt hytta. Sol og litt høstfarger er en grei ting.

Det var andre på hytta. En familie som hadde gått samme vei som meg. Vi satt utenfor i sola en god stund. Litt senere på kvelden kom det 4 jenter fra Kvitlen. De hadde gått litt utenfor den merkede stien og brukt lang tid oppover.

Det ble en kveld som vanlig på en selvbetjent turistforeningshytte. Hyggelig prat med varme i ovnen og stearinlys på bordet og tidlig til sengs. Morgenen fulgte også det vanlige mønsteret med frokost og vask.

Tilbaketuren ble nesten like fin som turen inn. Stien opp bakken i indra Trongane gikk mye greier enn på vei ned. Det er bedre å se inn i bakken enn ned i ura...

Det gikk tre timer før jeg så bilen. Og det tok to timer å komme hjem..