Hellestø til Orre - en grei dagstur.

Broderen og jeg på tur.

For et par uker siden, fikk jeg en telefon. Det var Harry, som spurte om jeg kunne komme til Friluftshuset på Orre for å kjøre han og en kar til Hellestø. De hadde tatt turen langs sjøkanten og ville tilbake til bilen, helst uten å gå....

Jeg har gått omtrent hele stykket, men ikke på en dag. Siden det som oftest blir «frem og tilbake» turer, har jeg aldri tatt dette strekket på en dag. Kunne det være en tanke å kopiere Harry?

Litt kikking på YR, fortalte at det kunne bli bra vær på lørdag. Etter en fredagstur i høyden – med is, så kunne det passe med en strandtur.

Broderen stakk innom på fredags kveld. Vi diskuterte hvor en lørdagstur burde gå. Utenfor på stikkveien inn til boligfeltet var det spinnglatt. Det kunne se ut som om det ville bli skikkelig frost på natten, og det stemte.

Lørdag var bilen utenfor «glassert» - dekket av is. Broderen ville gjerne være med på turen jeg planla. Han var likevel litt redd for at formen ikke var god nok til en «langtur». På kartet så det ut som om det ville være en tur på 14-15 kilometer. Jeg mente turen ville ta omtrent tre timer, men det ville selvsagt være litt avhengig av farten.

Det er ikke helt lett å si hvor fort det går på sandstrendene. Med løs sand kan det være tungt, og med fast fin strand, går det som på vei.

Broderen mente at han burde kunne være med på en slik tur – muligens med et nødskrik...

Heldigvis har broderen piggdekk. Han hentet meg og vi dro til Hellestø. Det var alt noen andre som benyttet dagen til å trekke frisk luft. Vi startet på turen, og det så uendelig lang ut bare til Bore - halvveis.

Det første stykket mellom Hellestø og Sele, er godt kjent. Her pleier vi å ta en tur på onsdagene. Det er bare tre-fire kilometer til Sele havn. Videre til brua over Figgen, var det et stykke der vi ikke hadde gått langs stranden.

Deler av dette stykket var rullestein, og stien gikk et stykke inne i landet. Hengebrua virket solid.

Ute på Borestranden – som er nesten 4 kilometer lang, kikket vi på klokka. Vi hadde vært på vei i litt under en time, og fulgte sånn omtrent min tidsplan.

Nesten i enden av Borestranden ligger det noen holmer «Fuglingane». Det er ellers ikke mange holmer utenfor stranden her ute langs nordsjøen. Jeg regnet dette som omtrent halvveis, og i følge klokka hadde vi brukt omtrent en og en halv time. Altså helt etter planen.

Nå var det slutt på sand for en stund. Stien er grei å følge selv om den ikke er merket. Det er gjerdeklyvere enkelte plasser, og det er et og annen myrhull. Ved Reve havn var det tid for en liten pause.

Broderen var fortsatt i fin form og ville fortsette mot Orre. Fra Reve havn og videre er det også rullestein. Her går stien over marker hvor det om sommeren går ungdyr. De tråkker opp jorda og lager dype sorpehull. Nå på vinteren er det helt greit å komme fram.

Den siste delen går igjen på strand. Nå var sanden grei å gå på, så vi kom oss kjapt mot Orre og Friluftshuset. Vi ble møtt av Bestyrerinnen et stykke før Parkeringsplassen, og fikk fint følge fram.

Det hadde vært en ganske lang tur, ikke bare for Broderen, men også for meg. Vi var begge rimelig stive i beina. En kjempefin tur langs Nordsjøen var slutt. Den kan nok gjentas på et eller annet tidspunkt.