17 desember 2019

Med Broderen langs nordsjøen.


Null frost, og greit vær.

Lørdag ble det en tur rundt Lifjellet – som vanlig. En grei tur, både som trening og for å få en runde i fjell og natur. Hva med søndagsturen?

Bestyrerinnen var ikke klar for tur på morgenen. Det henger fortsatt igjen noen krystaller en eller annen plass. Helsa bestyr mye, så hun valgte å stå over denne gangen.
Broderen var klar for tur. Han er for tiden under opptrening etter et mindre avbrekk, og ser ikke syn på langturer. Han så gjerne for seg en tur med litt bakker...

Som vanlig bestemmer været mye. Det var vått på terrassen, og termometeret utenfor kjøkken-vinduet viste 4 grader. Jeg mente det kunne være mulig med tur til Gramstad for å komme seg litt opp i høyden. Eller det kunne i det minste bli en tur på Høgjæren.
Bestyrerinnen, som hadde tatt ut på kort strandtur, ringte og advarte om glatte veier og speilblanke fortau. Broderen kom, og hadde skrapet rutene på bilen. Det var frost bare litt lengre inne i landet.

Hvor skulle ta ut? Vinterturen, når alt ellers er hvitt eller dekket med is, er som oftest fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. En ganske lang tur. For lang mente broderen.
Alternativet måtte bli en strandtur – fra Reve til Orre og retur. En helt vanlig tur på flate stranden. Turen er nok ikke mer enn 9-10 kilometer og vi pleier å gå på litt under to timer. Nesten for kort og lett for en søndagstur. Muligens passe for to pensjonister....

Det var ikke antydning til frost og is helt nede ved sjøen. Vi var heller ikke alene. Det var en god del biler på moloen, og vi kunne se folk i sjøen. Surfing er populært, men det må da være kaldt?
Da vi startet fra Reve havn var det ikke andre spor sørover. Vi hadde både sol og trekk rett i mot. Det første stykket gikk på mark, og enkelte plasser var det litt myr og bløtt. Ute på stranden kunne vi se at det hadde blåst litt siden forrige gang vi gikk her. Enkelte plasser, som tidligere var sandstrand, var nå dekket med grus og singel. Feltene med rullestein var også mye lengre. Og stranden var mye smalere. Det kunne henge sammen med at det var både høyvann og over normal vannstand.
Sist vi spaserte på stranden, var det enkelt å komme fram. Fin hard strand og det var bare å legge ut. Denne gangen var det bløt sand og tungt. For både broderen og meg, ble det tungt å holde farten oppe. Vi måtte ned i tempo, omtrent som i lange oppoverbakker.

Vi hadde tenkt å stoppe ved Friluftshuset for en kopp te. Huset er under opprusting, og det var ingen servering denne søndagen. Vi labbet videre – tilbake mot Reve.

Nå med trekken bakfra, og mørke skyer ute i sjøen.
Det ble en litt enklere tur nordover. Vi gikk på «innsiden» og over dyrket mark. Flatt og fast. Siste halvpart ble likevel lik både «nedover» og «oppover»

Det ble ikke en lang tur denne søndagen, men siden det var is andre plasser, var vi likevel fornøyd med søndagsturen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar