12 februar 2020

Høgjæren med broderen


Vekslende vær, vår og vinter.

Etter to skikkelig bra uker på Gran Canaria hvor vær ikke var et spørsmål – det var bare å se ut vinduet for å sjekke om sola var oppe, så er det helt annerledes her hjemme. Helt annerledes....

Det ble et hardt og brutalt møte med Norsk ekstrem vær. Det regnet hele dagen på søndag. Så avgjort ikke bra tur-vær. Nå blåste det også. Omtrent ikke utevær.

Jeg mener jeg så et par svaner med paraply. Det er helt sant – bortsett fra en liten løgn her og der.
Mandag ble det heller ikke tur. Tirsdag er styrketreningsdag. Etter 14. dager uten styrketrening var det med en viss form for «uvilje» jeg tok fatt på vekter og maskiner. Som fryktet, kjenteste det i armer og rygg etterpå.

Onsdag måtte det bli tur. Jeg kikket på YR, og tok kontakt med broderen. Han bruker onsdag som fast turdag, selv om vi ikke alltid går på tur sammen. Denne onsdagen ville vi begge ut å gå.
Yr var ikke veldig grei å ha med å gjøre. De vartet opp med både vind og nedbør. Vi ville helst ikke tur på stranden denne gangen. Jeg så for meg en tur fra Gramstad, og broderen ville helst til høgjæren.

Onsdags morgen mente broderen at det nok – muligens – ville være best å gå på høgjæren. Fortsatt meldte YR om vind og regn, men også sol. På vei for å plukke opp broderen, fikk jeg et skikkelig hagelvær. Det smalt i bilen og det ble hvitt langs kantene.
Hvordan ville det være høyere oppe? Det så ganske bra ut – nedenfra. Vi hadde nesten tørr asfalt på vei oppover. Og da vi stoppet på Holmavatn skinte sola. Det kjentes nesten ut som vår...

Sel om sola skinte ved start, hadde både broderen og jeg sikret oss med vinter utstyr. Det vil si «lang under», ull bluse + flecce og Gore Tex jakke og bukse. Høye fjellstøvler er nødvendig selv på sommeren når det er vått. Jeg har fortsatt glede av mine nye ALFA Impact.
Jeg startet med bare fleccen på, i sol. Etter en stund kom det svarte og sinte skyer seilende fra vest. Jeg sa til broderen at jakken måtte på så snart det begynte å regne.

Ikke lenge etter, kom det hagel – så det smalt i topplokket. Jakken kom på i en fart. Himmelen ble mørk, mens det sto på som verst, kunne vi se en lysning under skyene i vest. Ikke mange minuttene etter skinte sola, og vårfølelsen var tilbake.

Den forsvant kjapt da neste byge slo ned over oss. Opp med hetta og på med hansken i en fart. Og sånn gikk nå turen.
Det var dårlig vær inne i mellom, men også sol. Vi var så heldige, det var selvsagt planlagt, at vi fikk mesteparten av det dårlige været i ryggen på vei mot Steinkjerringå og oppover mot Synesvarden.. På vei nedover mot Holmavatn fra Synesvarden, var det mindre vind og helst opphold.

Værmessig var det en innholdsrik tur. Med sørpebløtt underlag var det tungt å gå. Det ble ikke av de kjappeste rundene på høgjæren.

Likevel var det – som alltid – en kjekk tur. Selv om den var svært forskjellig fra turene på Gran Canaria.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar