Tre topper fra Gramstad – i august.

Bakke opp og bakke ned. 

Det blir mye tur. Så pass mye at jeg ikke helt har kommet tilbake i vanlig form etter jobbingen i forrige uke. Det har vært skikkelig bra turvær, og jeg kom meg heldigvis både frem og tilbake til Mohidler, men dagen etter var jeg liksom ikke klar for en ny langtur.

Tung og stiv i kroppen, følte jeg at det muligens ville være bra med en litt kortere tur. Da er Gramstad stedet. Det er mulig å gå mange flotte turer med parkeringsplassen på Gramstad som utgangspunkt.

De siste månedene har det blitt en del turer inn Bjørndalsmyra til Mattisrudlå og så Bjørndalsfjellet. Med flott tørt vær burde det være mulig å ta den «vanlige» veien opp Rindå fra Paradis-skaret til Mattisrudlå.

En tur jeg ikke helt liker. Bakken er litt for bratt. Det vil si det er en del fjell og bratte kanter uten noe spesielt mellom stien og stupet. Det går smårollinger opp og ned, og så vidt jeg vet har ingen skadet seg ved å falle utfor. Det burde være greit for en voksen mann.....

Det var andre på tur denne dagen. Parkeringsplassen var nesten full, og det var folk på vei mot Dalsnuten. Jeg tok stien mot Paradis-skaret og den bratte bakken.

Det er ikke til å komme forbi at kondisjonen ikke blir bedre med årene, og etter mange år er det ikke mulig å holde følge med ungdommen opp bakkene,

Denne gangen var det ikke bare ungdom som tok i fra opp bakken, men også voksne. Heldigvis klarte jeg så vidt å holde et par innen rimelig avstand foran meg, men de tok også fra i bakkene mot Bjørndalsfjellet.

Jeg møtte selvsagt folkene igjen i bakken ned fra toppen. De på vei nedover, mens jeg karret meg oppover. På toppen var det litt vind, så ble det bare til at jeg tok bilder og snudde tilbake mot bakken.

Nedover bakkene mot veien gikk det forholdsvis greit. Likevel var det folk som sprang forbi meg. Med stive bein og vonde muskler, går det sakte i bakken – også nedover.

Det er egentlig ganske lett å ta med den fjerde toppen på disse turene. Etter Fjogstadnuten er det en stykke ned til Kvitemyr, og det er greit å få puls og pust på plass. Dalsnuten er likevel 250 høydemeter over Revholstjørn, og det krever litt å komme opp bakken.

Denne dagen ble jeg ganske kvikt klar over at 4 topper ville bli litt for mye. På vei mot Fjogstadnuten gikk det smått oppover bakkene, og jeg kjente at det var tungt. Dette var ikke dagen for en «ekstra» tur til toppen av Dalsnuten.

Det er vei fra Revholen tilbake til Gramstad. Her går det folk med barnevogn, og denne dagen var det helt greit å gå på en god vei. Jeg kom tilbake til bilen etter noe over to timer. Og var glad for at turen var slutt.

Jeg tror heller ikke det blir noen riktig langtur på noen dager. Likevel, det var kjekt å være på tur i godt vær.