Fra Hellestø til Fuglingene - en treningstur.

Lav sol og mye folk på tur.

Endelig kom det en dag med både sol og stille vær. Vinden ville komme tilbake, og selv om temperaturen var over null, så ville kulden også vende tilbake om bare noen dager. I andre deler av landet er det snø eller snø og kulde, Hos oss er det bare vinter.

Lørdag før nyttårsaften, en dag med flott vær, så måtte det bli en tur. Siden det fortsatt er nesten kuldegrader, mente jeg det ville være beste med nok en strandtur. Risiko for fall og skade er i hvertfall mindre helt ute på flate stranden.

Nå viser jo rapporter fra andre som går tur, at det er fullt mulig å vandre i høyden, til og med på toppene et stykke inne i landet. Jeg burde vel ha tatt en slik tur, men det er tryggest ute i havgapet.

Det var ikke lenge siden jeg hadde gått fra Hellestø og sørover, men det var likevel den turen jeg satset på denne dagen. Nå er det mulig å gå langt, og egentlig lengre enn langt sørover.

Det er helt greit å gå til enden av Orrestranden, og med en liten omvei og to er det enkelt å komme omtrent til Brusand. Det blir noen mil i sjøkanten.

Jeg hadde planer om en noe, eller ganske mye, kortere tur. Jeg håpet på å komme ned til Fuglingene. Da ville turen bli omtrent 15 kilometer. Noe som jo et er en ganske drøy tur, men relativt enkel i sjøkanten uten en eneste bakke.

Det var to ting som gjorde denne turen lett å huske. Jeg hadde lav sol i mot på hele veien sørover, og måtte bruke skyggen på lua for å se hvor jeg satte foten. I tillegg var det mye folk ute og gikk. Langt fler enn jeg har møtt noen gang før.

Det var noen som startet samtidig med meg. Og da ble det til at jeg satte opp farten for å komme forbi – og i gang med turen. Det var flere bortover stranden, og det var jo like greit å komme forbi disse også. Og slik ble det både på Hellestøstranden og Bore stranden. Det gikk i hvert fall kjapt å komme til Fuglingene denne på turen.

Det tar godt over en time å komme så langt sør som til Fuglingene fra Hellestø. Det går litt fortere på tilbaketuren. Da tar jeg innenfor sanddynene på grei sti. Det er fortsatt sand enkelte steder der det tynne øverste laget er borte, men stort sett er det omtrent som å gå på plen.

Denne gangen var det en hest som hadde gått foran meg. Flere plasser var hovene gått gjennom det tynne øverste laget og antakelig laget nye «hull». Det er selvsagt ikke lovlig med hest i dette området, men...

På vei nordover mot Bore fikk jeg de åpne slettene til høyre for meg, og siden dette var en dag med sol og blå himmel og klar luft, kunne jeg klart se fjellene inne i landet.

Det var lett å finne Vådlandsnutene og hva jeg tror må være Fidjanutene, over fem mil lengre inne i landet. Det var virkelig kjekt å se disse toppene. De hvite toppene dannet en flott bakgrunn.

Det var ikke mindre folk på Hellestøstranden da jeg kom tilbake. På parkeringsplassen var det omtrent fullt med en mengde biler også parkert på veien. Jeg har aldri sett så mange biler noen gang.

Denne turen begynner etter hvert å bli en standardtur. Den tar meg nesten tre timer, men siden det er helt flatt, byr den ikke på mer problemer enn noen stive bein. Det er likevel litt kjedelig med sjø på den ene siden og sand på den andre.