Tilbake fra Blåfjellenden,

Snøstorm på kvelden.

Onsdag var satt av til jobbing. Jeg startet tidlig, og ble stor sett ferdig utendørs til lunch. Nå hadde noen vært så vennlige å legge på en del sengetøy,slik at jeg var ferdig med de planlagte jobbene i god tid før middag.

Jeg fikk i gang aggregatet og støvsugde og ryddet begge hyttene. De ble etterhvert i bra stand til å ta i mot flere gjester. Jeg kunne egentlig ha pakket sekken og dratt hjem litt sent på ettermiddagen, men valgte å bli den natten også.

Været på morgenen var omtrent som dagen før, men det var blitt kaldere. Det var ikke lenger 20 grader, men nærmere 15. Og det endret seg skikkelig fort ut over kvelden. Temperaturen falt til langt under 10 grader. Det blåste opp, og vinden rusket skikkelig i trærne utenfor. Det ble bålfyring i ovnen for å holde varmen inne.

Himmelen ble mørkere og mørkere, og det begynte etter hvert sludde. Sludden slo over i snø, og det var nærmest snøstorm utenfor. 21. mai ble det igjen skikkelig vinter. Ut over kvelden ble det hvitere og hvitere nedover fjellsidene, og selv utenfor hytta lå det snø en stund.

Det roet ser ut over natten, og på morgenen skinte sola igjen. Det var bare så vidt varmegrader tidlig på morgenen. Jeg ventet litt før jeg tok mot Hunnedalen. Snøen smeltet i sola, men på skyggesiden tok det tid før snøen forsvant.

Jeg var glad for at det ikke kom folk ut over ettermiddagen og kvelden, Det var ikke vær til å gå i. For egen del var jeg glad for ikke å ha tatt ut, etter at jeg var ferdig med jobbingen. Selv om jeg hadde fått vinden bakfra, så hadde det blitt en tøff tur mot bilen.

Det var alt for kaldt til å sitte ute på morgenen, selv om sola var framme. Jeg ble sittende inn og vente på at snøen skulle smelte. Jeg kikket ut vinduet av og til, og fikk se tårnfalken stå stille i luften utenfor hytta. Antakelig den samme fuglen jeg hadde sett flere ganger denne våren.

I 12-tiden hev jeg på meg vinterklærne og pakket sekken. Som nå var adskillig lettere enn på veien innover. Fortsatt var det nysnø på de høyeste toppene rundt om, men den forsvant ganske raskt. Vinteren kom kjapt og forsvant like fort.

På vei opp bakken fra hytta, fikk jeg høre en lirype kakle. Det var en ganske vanlig lyd tidligere, men i noen år har jeg omtrent ikke sett eller hørt liryper. Oppe i høyden har det hele tiden vært fjellryper.

Jeg hadde vinden bakfra og sola i ansiktet å vei mot Hunnedalen, men det var likevel så pass kaldt at jeg måtte ha opp hetta over kantene for ikke bli for kald i nakken. Selv om det hadde kommet både sludd og snø dagen før, var bakken fortsatt ganske tørr.

Det lå nysnø på nordsiden av steiner i høyden, og på fennene var det et godt lag. Det var likevel ikke mye annet enn temperaturen som minnet om vinter. Sola skinte og det var jo ganske grønt rundt om.

Det ble en grei tur tilbake til Hunnedalen. Det var fortsatt ikke mer en 10 grader da jeg sto ved bilen, men hjemme var det mer sommerlig, med 15 grader.