Sandvatn også i 2025.

Det ble ingen sommertur.

Sandvatn har vært et turmål i ganske mange år. Mens jeg fortsatt jobbet, og ikke hadde anledning til å gå tur annet enn i helgene, ble det ofte en dagstur til enten Blåfjellenden, Sandvatn eller Tomansbu på lørdag, og så en dagstur til en av de andre hyttene på søndag.

Etter hvert har det blitt mye mer korte turer i nærterrenget, ut fra Gramstad eller Sælandsskogen. Sandvatn frem og tilbake på dagen er så avgjort blitt en langtur. Det har derfor ikke blitt så mange turer til den hytta i året.

Med start fra Lortabu, er turen inn opp mot 8 kilometer, og den er beregnet til å ta omtrent tre timer. Turen er den enkleste og enkleste av de tre turen jeg vanligvis går fra Hunnedalen. Utenom Lysebrekka opp fra Lortabu, er det ikke mange skikkelige bakker og oppe i høyden er det god sti.

Værgudene gjorde sitt beste for å prøve å lure meg denne dagen. På tross av at Yr mente det skulle bli en fin dag med sol og skyer – og ikke nedbør, var det regn omtrent hele tiden fra Ålgård til Hunnedalen (Som først starter ovenfor Øvstebø.)

Jeg tenkte et par ganger på å snu for å ta en tørr tur i lavlandet, men dette har jeg vært med på før – noen ganger. Det går et værskille i Hunnedalen. Nederst er det ofte mye mer regn enn helt inn mot Valevatn.

Det kan være overskyet og til og med regn nede i dalen, mens det er sol og sommer øverst. Nå var det ikke nettopp sommer da jeg kom til Lortabu. Termometeret i bilen viste 5 grader. Med en liten trekk blir det kaldt. Det var overskyet, men med noen små flekker av blå himmel inne i blant.

Det er jo egentlig nok så tidlig i sesongen om snøforholdene hadde vært normale. Det er likevel lenge siden det ar skiføre innover. Det var bare en bil utenom min på parkeringsplassen. Det burde liksom vært flere.

Oppover Lysebrekka, kom jeg på at vi for mange år siden (Bestyrerinnen, sønn og meg) gikk innpå en eldre dame med en mann litt foran. Hun syntes det var galskap av mannen som snart ville bli 80 å ta ut på fjelltur – opp Lysebrekka. Nå er det meg som på denne turen, og det er ikke så veldig mange år til jeg er i samme alder.

Bilen på parkeringsplassen tilhørte et tysk på som var på telt-tur. De ville videre innover den dagen. På hytta var det ingen andre. Jeg hadde trodd det ville være folk på Sandvatn i pinsen. Nå var det folk på vei innover, men ikke mange.

Jeg hadde bestemt meg for å ta minst en times pause, og da jeg startet mot Hunnedalen etter pausen, var lett å holde oppe farten. Jeg hadde regnet med å kjenne det i beina etter hvert, men det gikk egentlig ganske bra.

Det ble aldri bra vær, men med vinden i ryggen og litt sol inne i mellom fikk jeg en kjekk tur tilbake. Ved bilen kunne jeg se at både turen inn og tilbake hadde gått på omtrent samme tid. Jeg var godt fornøyd med turen.