En flott, men ensom tur til Blåfjellenden.

Yr er fortsatt ikke til å stole på.

Det var tidlig klart at været ville bli bra ut over uka. Om jeg bare ventet til skulle et høytrykk sørge for sommer og sol. Nå ville det også være noenlunde bra vær tirsdag og flott på onsdag. Hva om jeg tok turen tidlig i uka, og hadde resten av uka tilgjengelig for andre turer.

Det var en hel gjeng som sto på parkeringsplassen i Hunnedalen da jeg kom opp. Det viste seg å være folkene fra Fidjastølen, som hadde vært inne med sauer og de var alt kommet ned fra heia. Dette året vil det være mer sau i området enn det har vært på noen år.

Forhåpentligvis vil de spise ned en del av de små bjørkene, og på den måten holde skogen vekk i noen år til. Det er bra at suene gjør jobben. Eller er de litt plagsomt tidlig oppe om morgenene – med bjelleklang.

Det var ikke helt bra vær – som YR mente jeg ville få – på vei innover. Det kom noen dråper, og sola var gjemt bak skyene. Turen innover var likevel helt grei. Det var lite vann i Fossebekken og vaet øverst i bakken opp fra Blåfjellenden, var nesten tørt.

Haugen med ganglemmer som kom inn for en stund siden, sto og ventet. Jeg fikk lagt ut noen lemmer før jeg fortsatte nedover bakken mot hytta. Det er fortsatt nok ganglemmer å legge ut. Det vil ta tid å få alle på plass.

Det var ingen andre på hytta da jeg kom ned. Jeg ble alene den natta. Når hadde det vært en gjeng fra DNT Ung, og de hadde gjort skikkelig rent. Det var ikke så mye å gjøre, men som vanlig brukte jeg litt tid på å få det ordentlig i skutene og i uthuset. Det trengs alltid.

Jeg kunne ha jobbet utendørs, men med sterk vind og temperatur ned mot 5 grader, så valgte jeg å være inne og fyre i ovnen. Det gikk med ganske mye ved i løpet av det døgnet jeg var på hytta.

For å få på plass ganglemmene oppe i skaret øverst, trengs det en spade. For ti år siden kom det på plass en del lemmer, og den gang bar jeg en spade fra Hunnedalen. Den samme spaden har stått på hytta siden, og nå skulle den altså opp igjen.

Det ble en ganske tung tur oppover bakken med en spade i hånden. Den veier muligens to-tre kilo, men det var nok til at jeg ikke kunne holde vanlig fart. Og så er en spade alltid litt i veien. Spaden kom på plass oppe i høyden.

Sola som YR hadde nevnt dukket opp, men det blåste mye mer enn meldt. Vinden kom fra nord og den var kald. Heldigvis hadde jeg den bakfra – og sola i ansiktet. Det var nok ikke fullt så behagelig for de to gutten som kom i mot.

For meg hadde det vært en helt grei tur, selv om sommerturen jeg hadde sett for meg, ble en mer høstlig utgave. Det er fortsatt lenge igjen av sommeren, og jeg håper jo det skal bli skikkelig badetemperatur en eller annen gang.