Viglesdalen 2025

En flott tur i virkelig fin natur.

Nå var det igjen en periode med flott vær, De siste årene har det blitt en tur til Viglesdalen tidlig i sesongen. Dette året ar det til nå ikke blitt noe av denne turen. Selv med flott vær har jeg prioritert andre turer. Antakelig skyldes det at jeg har fått anledning til å besøke Blåfjellenden i april og mai. Noe som ikke er vanlig.

Nå var det igjen en periode med bra vær, og jeg bestemte meg for å prøve å få til denne turen. Det nyttet ikke å utsette den lenger. Den blir ikke lettere eller kortere uansett hvor lenge jeg venter.

Det er en lang kjøretur hjemmefra og inn til Nes. Ikke mye lenger enn opp til Lortabu, og siden mye av turen går på motorvei, går det ikke stort mer enn en time hjemmefra og inn. Det koster imidlertid å kjøre under fjorden.

Min svoger Sigbjørn ville være med en gjeng på en overnattingstur til Viglesdalen. Torsdagen var avsatt til utflukten, og det kunne jo på mange måter passe bra for meg å ta turen samme dag. De ville nok starte senere enn meg, men jeg ville jo treffe kjentfolk på veien nedover – om jeg gikk samme dag.

Værmeldingen avgjorde saken. Flott sommervær er perfekt for turen fra nes til Viglesdalen. Det var sommervarme inne i dalen, og så avgjort kortbuksevær. Jeg startet hjemmefra ganske tidlig – for å være hjemme før kvelden.

Det var ikke mange andre biler på parkeringsplassen ved Nes, og jeg traff ikke mange andre på veien oppover bakkene. Det er noen bakker, og selv om det er god stølsvei, betyr det tung pust og høy puls. Nå er det heldigvis et par virkelig flotte fosser, oppover, og det passer selvsagt med en liten pause for å beundre fossene.

Jeg hadde på lave sko og ikke fjellstøvler. Det viste seg å være våtere enn hva jeg hadde sett for meg, og de lave skoene hang ikke like godt som fjellstøvlene. Det ble – nesten – en utgliding og to, men heldigvis fikk jeg kontrollen før det ble galt.

Det var virkelig flott å gå innover dalen denne dagen. Med nesten vindstille var det flott å se fjellene rundt speile seg i vannet, med blå himmel over. Naturen i Viglesdalen er virkelig flott og fortjener å bli omtalt.

Det ble en times pause i en helt tom hytte. Jeg tok inn på den nest eldste hytta, men det så heller ikke ut til å være folk på de andre hyttene. Etter en god pause tok jeg fatt på turen nedover, som burde gå greit.

Nå var ikke været like bra som på vei oppover. Det hadde blåst opp litt, men siden jeg hadde vinden i ryggen gjorde det ikke noen stor forskjell. Nedover gikk jeg og kikket etter Bergdronningen, som jeg har funnet her en del ganger. Jeg mener at det var en plante på toppen av en stor stein, men det så ikke ut som om det var kommet blomster.

På brinken med utsikt ut over dalen under, traff jeg Sigbjørn og gjengen han hadde med seg. Det ble selvsagt en liten stopp. Jeg kjente jo selvsagt flere i turfølget. Etter en kjekk prat, der jeg fikk tatt noen bilder, fortsatte jeg nedover mot Nes.

Det er enklere å vandre nedover bakkene enn opp, og det virket ikke som om dagens tur hadde tatt skikkelig på, da jeg sto ved bilen. En god pause halvveis, gjør underverker. Siden det hadde vært en varm dag, ble det et par liter vann og cola i løpet av ettermiddagen.