Fra Kleiva ved Sæland og ut Trosdalen.

En ny, ganske flat tur med flott natur.

Det er ikke så ofte jeg går på nye og ukjente stier. Jeg holder meg helst til de gamle og velkjente. Noen ganger blir det likevel til at nysgjerrigheten tar over. Som oftest skyldes det at noen jeg kjenner har vært i et, for meg, ukjent område.

Denne gang hadde både min datter, Sigbjørn og Anne Lise nettopp vært på nord og vestsiden av Bjursfjellet. Jeg har ikke en gang startet en tur fra gamle Eikeland skole. Der har jo «alle» vært. Men altså ikke jeg...

Jeg hadde sjekket kartet før jeg tok ut, og sett på de mange traktorveiene som går i området, og som for noen omtrent leder til toppen av Bjursfjellet. Jeg har mange ganger tidligere tenkt på å gå mot Bjursfjellet fra veien langs Edlandsvatnet. Det har det aldri blitt noe av.

Etter å ha sjekket mulighetene, fant jeg ut at det kunne passe å gå fra Sjelset eller Kleiva og ut Trodalen til jeg kunne se ned mot Edlandsvatnet. Det burde bli en tur på omtrent 2 timer eller mer, og gikk det fortere, så kunne jeg jo legge turen opp i høyden og ned til Sjelset.

Den turen så ut til å være temmelig flat – omtrent som en strandtur. I tillegg så det ut som om det ville vøre traktorvei stort sett hele strekningen. Ingen store utfordringer, men for en første tur i området, så kunne det passe.

Jeg parkerte denne gang på parkeringsplassen i Kleiva – ved Woodling. Jeg kunne ha parkert på den vanlige plassen i Sælandsskogen og gått til Kleiva. Det er bare ca en og en halv kilometer på traktorvei.

Etter å ha fått på støvler og sekk, var det bare å ta fatt på veien mot Sjelset. På kartet står det at også denne veien heter Sælandsveien, men det er ikke vei nummer 4428. Første «hinder» var om jeg måtte gå gjennom tunet til gården, men veien gikk helt utenom.

Videre bar det på godt vedlikeholdt grusvei mot Ødegård på vanlig traktorvei. På kartet kunne det se ut som om jeg måtte gjennom tunet her, men også her var veien tydelig utenom garden. Fra Ødegård var det (dessverre) asfalt til Riset.

På Ødegård snakket jeg med en som kunne fortelle at hun hadde syklet ut Trodalen. Da burde det ikke være noe problem å gå. Hun viste meg også hvor de fleste tar oppover mot Bjursfjellet. En sidevei rett før garden.

Selv om det er mye dyrket mark og til og med asfalt, så er det egentlig et flott landskap. Nok så ulikt hva jeg er vant med nede på flate Jæren. Markene var tydelig i bruk, og jeg tror ikke jeg vil anbefale en tur som min når det er dyr ute på beite.

Etter et stykke på asfalt bar det igjen ut på traktorvei etter Riset. Litt lengre inne var det en nærmest rund mark, med traktorvei på begge sider. Litt ute på flate marka var det en liten høyde med stein og trær. Den har det litt underlige navnet Hustrustolen. En eller annen gang får jeg vel en forklaring på navnet.

Veien rundt marka gikk opp turens eneste bakke – og ned igjen på andre siden. Videre var det Hålandsskogen og så innover Trosdalen. Jeg gikk dalen til ende, og nedover Trongane mot veien og Edlandsvatnet. Jeg snudde etter en kort stund og tok fatt på tilbaketuren. Nedover langs Trosdalbekken var det eneste stykke sti på turen.

Da jeg igjen nådde Ødegård, bestemte jeg meg for å legge turen opp traktorveien til Akstervegmyra, og så over til Jærbuskaret. Fra der ble det den vanlige veien ned til Sjelset og tilbake til Kleiva».

Frem og tilbake samme vei vil antakelig være omtrent 9 kilometer, med min omvei opp til Jærbuskaret og så tilbake til Sjelset, ble det nesten 11 kilometer. På nye stier går det alltid senere enn «vanlig». Jeg skal se litt på naturen og ta noen bilder. Slik tar tid. Jeg brukte i underkant av tre timer alt ti alt.