Kjapp romjulstur fra Bore til Reve havn.

Vinden gjorde det kaldt.

Det hender jeg planlegger en kjapp og kort tur. Egentlig bare for å gjøre noe annet enn å sitte hjemme med en bok. Jeg prøver å gå slikke korte turer et par ganger i uke. Litt for å la kroppen ta seg inn etter noen litt lengre turer, men også fordi jeg – av og til – har noen andre «forpliktelser»

Denne gangen syntes jeg det ville passe med en kapp og kort tur, fordi det hadde blitt 7-8 dager med tur på rad. Og så skulle det bli dårligere vær noen dager fremover. Det er greit å utnytte de gode dagene.

Nå var ikke været helt bra, selv om det var snakk om sol og lite nedbør. Det skulle blåse. Ikke så mye som dagen før, men nok til at det ville bli «oppoverbakke» i motvinden. Jeg kunne jo ha valgt å gå en tur i skogen, men...

Det var den greie turen fra Bore og sørover jeg satset på¨denne dagen. Med «tunge» bein og ellers litt «trøtt». Ville det passe med en kapp tur på bare 5-6 kilometer – i vinden. Nå blåste det ikke mye hjemme, så jeg håpet at det ville være greit å gå på innsiden av sandkulene.

Jeg sjekket temperaturen og kledde meg for vinter, med mellomlag og vindtette hansker. Det blåste friskt på parkeringsplassen ved Bore stranden. Det overrasket meg at så pass mange andre også hadde funnet veien til stranda denne dagen.

Det var ikke bare meg som trengte å forbrenne noen kalorier etter all julematen. Sikkert mange firbente også. Det var i hvertfall menge som luftet hunden denne dagen.

Jeg hadde vinden i ryggen bortover flatene mot Fuglingene. Det blåste så pass at jeg virkelig fikk hjelp av vinden. Ved Fuglingene, hvor jeg egentlig hadde tenkt å snu, var det alt for bra vær til bare å ta en tur på under en time.

Halvveis mot Reve havn tenkte jeg igjen på å snu, men fortsatte likevel videre. Det var liksom helt greit å gå sørover, og det var jo egentlig ikke dårlig vær – med vinden bakfra. Det gikk greit til jeg kom til havna.

Det ble ingen pause denne dagen. Jeg snudde og tok fatt på tilbaketuren. Det ble ikke fullt så lett som turen sørover. Vinden tok ganske kraftig det første stykket. Det var som å gå oppover en slak skråning. Det tok tid, men jeg kom meg fremover.

Etter en liten kilometer kom jeg litt i le av ryggen ovenfor selve stranden. Det virket også som om vinden løyet litt etterhvert. Det ble ikke en så «tung» tur tilbake som jeg hadde fryktet.

Sola forsvant da jeg kom til havna. Den ble bak skyene hele veien mot nord. Selv om vinden løyet, ble det skikkelig kaldt og jeg var glad for vinterklærne. Jeg var god og svett da jeg nådde bilen, kjøret hjemover uten å ha skiftet.

Det ble en tur på under to timer, men på omtrent 9 kilometer denne dagen. Ikke noen lang tur, men i forhold til det jeg planla, så ble det en flott treningsomgang. Jeg kastet i hvert fall ikke bort mye tid på å kjøre bil denne dagen.-