Fra Bore mot Reve havn, og så stranden frem og tilbake.

En flat og kald tur.

Planen for dagen var ganske grei. Det er fortsatt vinter, og i tillegg til snø på bakken, skulle det blåse en kald vind. Ikke sterk vind, «bare» 6-7 m/sek. Det blir skikkelig kaldt med - 3 grader i lufta. Det ville passe med en kjapp tur fra Bore til Reve havn denne dagen.

Det var lite som hastet. Jeg tok det med ro og startet hjemmefra litt senere enn vanlig. Det er en grei og kjapp kjøretur ned til parkeringsplassen ved Borestranden, og selv om jeg startet senere, så ville jeg begynne å gå tidligere enn normalt.

Kulde krever mer klær enn vanlig. Etter noen dager på tur med litt vind og noen kuldegrader, blir det lag på lag under Recon jakken. Som er lengre enn mange andre jakker,både på armene og nedover ryggen.

På overkroppen har jeg funnet ut at det passer med to lag tynne ullbluser og så en fleecejakke – og så Recon jakken over. Det er kaldt til å begynne med, men varmt i medvind, med sekk på ryggen, og så blir det kaldt i motvind...

Jeg bruker fortsatt de gamle «losluene» som ble solgt på 90 tallet. De likner litt på den militære modellen, men er noe tynnere. Med klaffene nede og hetta over hode, skal det mye til at det blir kaldt på ørene. Skyggen er grei å ha for sola står fortsatt lavt.

Nede på parkeringsplassen var det få andre. Enkelte som luftet hunden, men ellers temmelig tomt for folk. Det var lett å skjønne årsaken. Det var svinkaldt i vinden. Og det var ikke mye som tok i mot vinden som kom fra nordøst.

Det gikk greit sørover, men stien var gått opp og det var en blanding av løs sand og snø som gjorde det litt «tyngre» å gå en vanlig. Fra Sandsenden og videre sørover var det fortsatt spor etter mange folk.

På sommeren er det omtrent ingen som tar denne turen. Det er dyr ute på nesten alle plassene, og mange – også jeg – er skeptiske til ungdyr. På vinteren går – og løper – det flere folk.

Etter to tre kilometer ble det bom stopp. Det lå svære frosne floer over stien. Det ville nok være mulig å gå rundt, men steinstranden er ikke helt grei å gå på. Det ble til at jeg snudde og gikk tilbake til «Fuglingene».

Sandstranden var frosset nede ved sjøen. Det var lett å gå, nærmest som på asfalt, og like flatt. Jeg vandret nordover helt til munningen av Figgen. En kikk på telefonen fortalte meg at jeg fortsatt ikke hadde vært på tur mer en litt over en time.

Det ville bli en alt for kort tur om jeg tok direkte mot bilen. Jeg snudde og tok fatt på stranden en gang til. Halvveis sørover var jeg ved oppgangen til parkeringsplassen. Fortsatt hadde jeg ikke vært på tur i to timer.

Jeg fortsatte videre, og sør til Fuglingene, og tok der fatt på stien tilbake til bilen. På baksiden av sanddynene var det betydelig kaldere i vinden enn ute på selve stranden. Det var få folk der denne gangen i motsetning til på stranden der det hadde vært en god del andre.

Etter å ha vandret stranden to ganger, frem og tilbake til Fuglingene på innsiden, og med en «avstikker» mot Reve havn, hadde jeg gått omtrent 11 – 12 kilometer. Alt uten noe som hels som kan minne om bakke. Det hadde stedvis vært en kald tur. Det ble en treningstur denne dagen.