Snø på Jærstrendene.

Skispor på sandstranden.

Denne dagen ville broderen gjerne være med på tur. Nå er det fortsatt full vinter og bakken er dekket med litt snø, som bli glatt enkelte plasser. Vi planla en tur på stranden. Der er det fremkommelig selv med snø på bakken.

Broderen ville fra Sele til Hellestø. Den vanlige turen, og som jeg normalt ikke tar med i loggen. Turen er 7-8 flate kilometer, og tar oss vanligvis under en og en halv time. Jeg hadde håpet på en litt lengre tur.

Det ville være mulig å gå sammen med broderen fra Sele til Hellestø og tilbake, og så fortsette sørover. Om jeg ønsket en langtur, kunne jeg gå til Fuglingene før jeg snudde. Det ville bli en helt grei tur om jeg gikk inn ved parkeringsplassen ved Bore og så tilbake til Sele.

Skulle forholdene være vanskelige, eller det ble tungt å gå, kunne jeg også snu før. Det fikk jeg bestemme etter å ha prøvd meg sørover. Det ville uansett bli en tur på omtrent en flat mil. Bakker og snø er ikke helt greit for oss gamle gubber.

Vi ble enige om å starte noe senere enn vanlig. Temperaturen på morgenen var under minus ti grader, og YR mente det ville bli mindre kaldt ut over dagen. Hjemme hos meg krøp temperaturen oppover, ut over formiddagen.

Det så ut til å bli greit å gå. På vei nedover mot Sele, viste termometeret i bilen plutselig minus 11 grader. Det er temmelig kaldt på våre kanter. Nå hadde både broderen og jeg kledd oss for vinter, og fikk bruk for det vi hadde med.

Klaffene kom over ørene. Det ble dobbelt sett med vanter, og likevel tok det tid før fingrene ble varme. Vi holdt selvsagt god fart i starten – for å bli varme, men måtte gå til det ultimate skritt å løpe noen meter for å få varme i kroppen.

Det var så pass kaldt at snøen ikke var glatt. I sanden var stien gått opp, og det var en løs blanding av snø og sand der vi gikk. Det gjorde turen nordover noe tyngre enn vanlig. Vi snudde ved veien mot parkeringsplassen ved Hellestø.

Trekken hadde kommet fra nord i det siste, og vi regnet med å få «medvind» sørover. Med sola i ansiktet og trekken bakfra, skulle det bli en grei tur. Trekken kom fra øst, og det ble bare kaldere på turen sørover.

Ved havna på Sele sa broderen og jeg takk for følget, og jeg fortsatte sørover. Det er et lite parti med rullestein litt sør for havn. Jeg lurte på om det ville være greit å tråkke over rullestein med snø og is. Det gikk helt greit. Stien gikk på isen ved siden av rullesteinen.

På Borestranden var det folk på ski. Snølaget var så pass tynt at stien ble oppgått, men med bare ski gikk det så vidt. Det er jo litt spesielt å vandre på stranden og ha folk på ski like ved.

Selvsagt sto sola lavt, og det ble mange «solnedgangsbilder». Likevel ble det en del bilder av sol, snø og sand. Det var kjekt å se naturen nede i sjøkanten med snø og is. Det er nok så annerledes enn på sommeren.

Jeg har gått denne turen noen ganger, og brukte nok litt lengre tid enn på vanlig sommerføre. Totalt ble det omtrent 12 kilometer og jeg brukte litt over 2 1/2 time. En grei vintertur.