En kald tur fra Bore mot Hellestø og til Fuglingene.

Vintertur på stranden.

Så kom vinteren på besøk. Det var kuldegrader litt vind og sol, og værmeldingen fremover var mer av det samme. Bortsett fra at det ville bli overskyet og det ville komme snø. Vinter for meg – etter jeg har blitt en gammel gubbe, betyr tur i strandsonen.

Det er som oftest mindre frost nede ved nordsjøen, og på sandstranden er det naturlig sandstrøing. Rette forholdene, når det er is og glatt litt lengre inne i landet. I høyden er det kommet litt snø, men fortsatt mangler skiføret i Brekkå.

Denne dagen ville det på mange måter passe bra med en strandtur. Jeg hadde sosiale forpliktelser ut på ettermiddagen, og om jeg legger turen til stranden, så betyr det adskillig mindre kjøring enn «normalt».

Som alltid ble det et spørsmål om hvor jeg skulle gå. I noen år har jeg gått en vintertur fra Hellestø forbi Borestranden til Fuglingene og så tilbake. En tur på opp mot 15 kilometer, men temmelig flat. Det finnes faktisk ikke en bakke å teste formen på.

Problemet vavr vinden, som kom fra nord og var kald. Egentlig mer enn kald – iskald. Om jeg startet som vanlig fra Hellestø, ville jeg få vinden i mot meg på hjemvei. Det passer best med medvind på hjemturen.

Min personlige erfaring er at det er letere å holde varmen i motvind på starten av turen. Med motvind – oppoverbakke – blir det lett tungt og kaldt. Selv med gode klær kan det bli en kald opplevelse å gå i motvind med noen kuldegrader.

Jeg liker å gjøre tingene slik jeg alltid har gjort det. Denne gangen kunne det muligens passe å snu på flisa. Hva om jeg startet fra Borestranden og gikk først mot Hellestø for så å snu å få medvind sørover.

Det ville antakelig også bety sol i ansiktet. Værmeldingen mente sola ville skinne. Startet jeg sørfra, kunne jeg også hoppe over turen sør til Fuglingene og bare gå rett til bilen om jeg ønsket å gjøre turen litt kortere. En kald dag som dette, virket det som en god ide.

Det var ikke mange andre på parkeringsplassen ved Borestranden, men det er jo nesten alltid noen som lufter hunden. Jeg tok nedover veien mot Elvenes og brua over Figgen. Det var en kald opplevelse.

Selv med godt med klær og vindtette ytterklær, var det vanskelig å få opp varmen i starten., Vindtette hansker, med tynne hansker innenfor, klarte ikke å holde fingrene varme. Det ble naglabed, og hvite fingre.

Med hetta oppe, og jakken lukket helt opp til under nesa, ble det likevel levelig nedover mot Sele havn. Det dukket etterhvert opp andre som også var på tur. Alle godt innpakket , så bare øynene viste.

Nedover mot Sele måtte jeg over en liten «floe» en vannpytt. Jeg gikk igjennom islaget, og laget spor over. Det var ikke mer enn et par centimeter dypt. På vei tilbake var mine spor frosset over, og jeg laget nye.

Det ble en litt annerledes tur da jeg snudde nede ved Hellestø. Med vinden (som var opp mot 10 m/sek) bakfra og litt sol i ansiktet, gikk det mye lettere sørover. Jeg var i tvil om det ville være greit å gå Borestranden sørover.

Det kunne se ut som om sanden var løs, og derfor tung å gå. Ute på stranden fant jeg ut at det var frost i en smal stripe der sjøen hadde gått opp ved høyvann og oppe på selve stranden. Det gikk i hvertfall så greit at jeg ikke vurderte å ta til bilen halvveis sørover stranden, men fortsatte til Fuglingene.

Fra der og tilbake til bilen ble det igjen motvind og kaldere, men jeg kom meg greit tilbake til parkeringsplassen. Det ble en tur på under 20000 skritt, så derfor ingen langtur, men til gjengjeld brukte jeg bare 2 1/2 time på de 12 kilometerne.