Sesongåpning og sommertur.
Forrige uke var det å snu ved Fossebekken på grunn av snø og snøsmelting. Denne uka var det omtrent sommerforhold.
Det hadde med andre ord smeltet mye snø i løpet av en uke. Det ble en sommerlig sesongåpning.
Men det hele holdt på å skjære seg. Med bestyrerinnen i Spania, sto det bare på meg selv. Men jeg hadde ”glemt” at bilen skulle på service. Og når bestyrerinnen sin bil ikke starter, da sliter jeg med å komme av gårde.
Nå blir det som oftest en løsning, så også denne gangen i form av en velvillig nabo.
Det ble to fluer i en smekk – både hente bilen på verkstedet og skaffe transporten opp til Hunnedalen.
Det var meldt brukbart vær, men det ble egentlig bedre enn brukbart. Det var sommer i fjellet.
Litt ”gjennomslag” i fennene nederst. Her var snøen skikkelig bløt, og bare fra fredag til jeg kom tilbake på lørdagen hadde de nederste fennene minket merkbart. Gjennomslag og bløte fenner gjør det litt tungt, og det ble til at jeg gikk litt rundt på vei oppover. Det var helt uproblematisk å komme over Fossebekken. Den var faktisk større på lørdagen. Øverst var det helst mindre snø enn nede. Det lå kun fenner på de vanligste plassene. Og de har i andre år ligget omtrent til september. Jeg gikk ned renna. I forhold til i fjor, så var det mindre snø nå i mai enn i første uka av juni. Fortsetter været bare noen dager til, så er det også mulig å gå over mot Sandvatn.
Det var sol og varme på terrassen. Jeg hev av meg det meste og satt i sola til nærmere 6. I det fine været trodde jeg det ville komme noen andre innover. Men det var først over ni at det kom to karer. De hadde holdt stien, mer enn å følge mine spor. Karene ville ned Fidjadalen på lørdagen.
Det ble en rolig kveld, der det var stilt i hytta rett over 11.
Det ble også en rolig morgen. De to karene sto opp og gikk. De laget ikke mat, og ville ta frokosten lenger nede i dalen. Jeg spiste, gjorde rent, og ventet litt.
Været var like godt som på fredagen fra morgenen av, men det var blått mot sør. Jeg lurte på om det ville bli regn før jeg nådde Hunnedalen, men været trakk vekk. Det ble helst sol og varme. Med trekken fra nord og sola i ansiktet, må det bli en grei tur.
Nå er det litt tyngre å gå oppover utenom stien – opp rennå er bratt. Det merket jeg øverst, da det tok litt tid før det ble kjekt bortover flyene.
Jeg møtte et svensk par rett nedenfor ”porten”. De ville ligge i telt, og hadde tenkt seg innover mot Blåfjellenden.
Forholdene var bort i mot perfekte, det burde være flere på tur slike dager. Men jeg traff ingen andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar