mandag 6. mai 2013

Lifjell rundt lørdag 4. mai

Våt lørdagstur

Det ble nok en tur rundt Lifjell. Jeg kjørte opp til parkeringsplassen på Seldalsheia. Det både blåste og regnet, men det som avgjorde at jeg ikke tok en tur til Bynuten, var bekken. Den gikk så stor at den måtte vades, og bonden hadde nettopp gjødslet ovenfor. Det luktet hevd lang vei. Da var det enklere å ta en tur rundt Lifjell.
Det var ikke mye nedbør, men mer yr. Til å bli skikkelig våt av. Jeg tok utover langs sjøen.
Det er ikke mange gangene jeg har stoppet opp for å rette på sko eller strømper. Denne gangen måtte jeg stoppe for å få av en neil som skar seg inn i nabotåa. Slike ting gjør usannsynlig vondt, og er ikke til å gå med.  Nå gjorde det ikke noe med en liten stopp. Shoppingturer i utlandet betyr mye smågåing på hardt underlag. Og de tre siste dagene hadde det blitt mye butikker.  Jeg var forresten innom en stor ”outdoor”butikk, men fant lite som jeg hadde bruk for. Selv om soveposene er både gode og billige, tror jeg ikke jeg trenger flere.  6-7 stykker holder en stund.
Langs sjøen over svabergene blåste det. Ikke skikkelig storm, men opp mot liten kuling. Nok til at det blafret skikkelig i jakken.
I brannfeltet nede i Revesdal, begynner det å bli grønt. Det er nok noen trær som er døde, men jeg tror mesteparten kommer til å klare seg.
Den lille bjørka som det var museører på for 14. dager siden, var kommet noe lenger, og hadde nå blader. Våren er sen.
Det var ikke spor å se utover. På Dale var det en del folk, men det var hundefolk, som ikke skulle ut på tur. Jeg møtte faktisk ikke en kjeft før helt nede i skogen mot Dale da jeg gikk forbi en jente med to fuglehinder. Som selvsagt sprang rundt uten band. Det var spor i sorpa øverst, men de kunne være fra fredagen, for de var ikke mange plasser de viste.


Det gikk smått. På berget nede ved sjøen var det enkelte plasser – som vanlig – spinnglatt. Ellers var det ikke mye tak i sorpa. Opp bakken var det bare å ta det med ro. Selv med lav puls, så kjentes syra i beina nesten hele veien oppover, og jeg fikk også krampe i venstre leggen. Det tror jeg ikke jeg har opplevd tidligere.
Øverst var vinden ”frisk”, og med fortsatt yr/regn, ble det litt surt bortover flyene. Men ikke langt nede i bakken var det igjen levelige forhold. 
Oppe ved huset var det antakelig en hel gjeng som hadde stoppet for mat og – ikke minst – drikke.
Det lå, stukket under steiner og langs veggen, en masse beger for rett i koppen nudler og tomme brusflasker.
Klarer folk å bære opp fulle greier, så burde de også kunne ta med tomgodset ned.
Jeg var våt og kald da jeg kom ned.  Det var bare å komme seg i dusjen hjemme, men likevel en fin tur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar