mandag 30. september 2013

Børsteinen med Stina. Lørdag og søndag 28. og 29. september

Bestefartur 

Det ble endelig anledning til å ta med barnebarn på hyttetur.  Værmeldingen var god, og selv om det ble litt frem og tilbake med været, endte det opp med godt turvær.
Jeg hadde diskutert en mulig tur med foreldrene. De hadde ikke anledning til å være med, men om jeg syntes det kunne være greit å ta med veslejenta på tur, så værsågod.

Som morfar, hadde vi bare vært på et par små turer tidligere. Det ville være spennende å se hvordan det ble å ha med en jentunge på 7 på tur.
Jeg må innrømme at jeg nok ikke var like flink til å ta med egne barn. Eller kan det være at bestyrerinnen syntes vi burde dra på tur alle? Årene går og det er ikke alltid like enkelt å huske hva som har skjedd.  Kjekt å glemme noe.
Det var snakk om å gå til Taumevatn. Faren var skeptisk og anbefalte en kortere tur. Jeg snakket med jenta, og hun var klar på at det måtte bli en kort tur. Inn til Børsteinen fra Lyseveien er kort. Stort kortere enn det er det ikke mulig å få til. Men det er en lang kjøretur.
Vi ble enkelt enige om å dra til Børsteinen. 
Dette er en selvbetjent hytte tilhørende Stavanger Turistforening. Den ligger på høgheia i nær 900 moh, i et åpent fjellterreng og i nærheten av et vann med samme navn.
Navnet kommer av en karakteristisk stein i nærheten. Det blir sagt at fjellfarende mellom Sirdal og Lysebotn brukte å stanse opp og kvile her med sekken på steinen.
Vi kom tidlig av gårde og etter et par timers kjøring  (med noen spørsmål om ”det er langt igjen” og stopp for is) sto vi på den vesle parkeringsplassen ved veien og lesset opp.

Jeg hadde ikke tatt med storsekken, men den mellomste ble mer enn passelig full. Vi hadde med det meste.  Det ble litt mer mat enn vanlig, da jentungen dessverre er plaget med noe matallergi.
Turen inn til hytta var kort men morsom.  Det var skikkelig kjekt å oppleve barn i fri utfoldelse igjen.
Jentungen sprang som en vind, fant røde T’er og var svært oppsatt på å være først over bruer og opp bakker. For en gammel mann, er slike ting ikke like viktig.
På hytta var det alt kommet en familie. De hadde med tre barn. Ingen på riktig samme alder som jenta, men de fant likevel fort tonen.  Det kom også flere etter hvert, men det ble disse vi hadde følge med hjem.
Det var ikke mye jentungen satt ned den kvelden. Og det ble sent før ungene kom i seng og sovnet.
Og det er nettopp erfaringen, at ungene storkoser seg sammen med andre på de selvbetjente hyttene. Det er sjelden nødvendig å ”kjefte” og  det meste går greit. For oss voksne blir det tid til en god drøs for å finne felleskjente og for å høre hva andre jobber med, og er opptatt av.
Fjellet, turer og steder er også emner som blir tatt opp.
Vi fant forholdsvis fort nære felles kjente, og det gjør det ikke mindre kjekt å være sammen.
Selv om vi hadde kommet tidlig inn, så gikk tiden fort. Det ble kveld og roen senket seg, for en stund.
Men morgenen kommer tidlig til små barn. Det var full fart fra tidlig morgen.  Vi voksne vasket ut og tok hytta i rolig tempo, og gjorde oss klar til å gå.
Vi tok følge med familien fra Ålgård bort til bilen. Det ble også en hyggelig affære sammen med unger som fortalte og spurte.  Ikke stress i det hele tatt.  Takk for en fin tur.

2 kommentarer:

  1. Takk for fine ord, vi koste oss også veldig i selskap med deg og Stina :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tilbakemeldingen. Det er alltid hyggelig

      Slett