En minneverdig tur.
Denne fredagen måtte det bli en tur i heia. Været var strålende. Fra morgenen var det nesten vindstille, og ut over dagen krøp temperaturen opp mot 12-14 grader.
På våre kanter av landet har det hent at temperaturen St. Hans er lavere enn julaften, og begge dager med rundt 10 grader. En høstdag som fredagen er noe som bør tas vare på, og den eneste måten å gjøre det, er å gå en tur. At turen da går til Blåfjellenden, bør ikke komme som noen overraskelse.
Denne sommeren har jeg besøkt hytta en gang i uka. Det er ikke alltid det blir gjort så mye, men bare det å være innom, rydde litt, ta med skitne tørkehåndkle til vask og generelt følge med, gjør at gjestene også følger opp renhold og rydding.
Denne uka fikk jeg også anledning til å bli over fra fredag til lørdag. For meg er et opphold på Blåfjellenden noe jeg ikke kan gjøre ofte nok. Jeg foretrekker å være i heia framfor mye annet. Selv invitasjoner til middag på bedre serveringssteder, blir prioritert etter besøk på hytta. Bestyrerinnen sliter virkelig med å få meg med på andre ting.
Denne gangen var det i hvert fall ikke snakk om å gjøre noe annet på fredagen. Lørdagen måtte jeg derimot vær så god stille. Det var invitert til feiring, med jubileumsmiddag og overnatting på hotell.
Noe herk, spør du meg.
Turen innover heia på fredagsettermiddag, ble en minneverdig affære. Nettopp en slik tur som bør være med i loggen. For å kunne tas frem en kald og grøssen desemberkveld, og huske tilbake på en god tur.
Godvær, sol og nesten ikke vind. Det var så pass varmt i sola at jeg vurderte en time på terrassen. Nå skyet det til ut over ettermiddagen, men det ødela ikke turen over heia.
En så pass flått dag måtte det komme andre. Og vi ble en grei gjeng etter hvert. Det kom en gjeng ungdom. En del av disse var gamle kjente, som jeg hadde truffet flere ganger før. I tillegg kom det en herre, som også var vel kjent. Landslagspiller og spillende trener for norgesmestre i håndball. Alle var med i praten. En hyggelig kveld i selskap med svært greie folk.
Det kom regn i løpet av natten. Men det var forholdsvis tørt i bakken over heia, så det kan ikke ha kommet så veldig mye nedbør.
Jeg møtte en del folk som var på vei inn mot hytta. En gjeng utenlandske jenter (en fra Amerika) ville inn til hytta og videre til Sandvatn. Det vil bli både en lang tur, og de skulle ikke ta for lange pauser for å beholde dagslyset hele turen. Jeg undres litt på hvordan det gikk.
Det var litt yr og vind på lørdagen. Jeg gikk turen i godt tempo, men stoppet for å slå av en prat med noen av de som kom i mot. Totalt så ble det ikke noen rekord tid – snarere tvert i mot.
Nede ved bilen kom regnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar