Søndagsturen Li 5. januar

Samme turen som lørdag.

Det ble nok en tur rundt Lifjell. En treningstur, men også en bedre tur enn det vi kunne ha fått andre plasser.

Gårsdagens tur satt i kroppen.  Etter trening eller tur hele uka, ble det tungt på lørdagen. Det slo ikke så mye ut i tiden jeg brukte rundt, men jeg kjente det godt om kvelden.

Søndagsmorgen var bedre. Det var ikke værmeldingen, selv om den meldte om østavind og egentlig lite nedbør. 

Østavind gir sjelden mye regn, men denne dagen var det litt regn i lufta stort sett hele tiden.  Vinden var ikke noe problem. Stien går godt beskyttet nettopp for østavind.

Det kjentes fort på kroppen at det hadde blitt mange timer med langt over hvilepuls.  Det gikk jevnt, men ikke fort. Denne gangen var det jeg som slet opp bakkene, og ikke hadde noe ekstra gir. Broderen gikk bak og hadde en fin tur.

Det var en del biler på Dale da vi startet. Vi så spor utover, og det virket som om vi tok inn på følget foran.  Oppover bakken fra Bymarka mot toppen, mente vi å høre folk. Men kunne ikke se en kjeft. 

Helt øverst, over skogen, så vi folk i STF stien, og ved senderen sto det en kar. Han spurte om vi hadde sett andre. Det viste seg at han hadde stukket fra de andre i bakken. Etter en liten stund kom det en kar til. Den siste personen så vi ikke i det hele tatt. Vi gikk før alle var samlet øverst.

Resten av turen møtte vi en del folk. Det burde jo være flere enn på lørdagen, været var ikke så dårlig. Nedover bakken mot Dale gikk i godt tempo.  Jeg kjente det godt i beina de siste småbakkene, og kommer antakelig til å være stiv som en stokk mandagsmorgen.

Men sånn skal det vel være etter en ”tung” uke. Men en bra søndagstur var det.