lørdag 1. februar 2014

Lørdagstur – i bra tempo rundt Li 01.02

Fjelltur eller treningstur?

Dagens tur gikk, som vanlig, rundt Lifjell. Som vanlig blåste det skikkelig. Men litt uvanlig var temperaturen. Den var på hele 3-4 grader. Slike sommertemperaturer har vi ikke hatt på en stund.
Det var faktisk bra vær.  Det er usedvanlig tørt i bakken. Mesteparten av isen er vekk. Og når sola på toppen av alt titter gjennom skyene, blir det lett en bra tur.
Jeg skulle ønske at været snart slo om. Det hadde vært kjekt med andre turer enn den samme hver gang. 
Det er bare ikke til komme fra, at Lifjell er en grei plass i sterk vind og med frost i bakken.  Det passer så forbasket godt. Turen er passe lang, passe bratt, og det er tross alt litt fjellfølelse på toppen.
Den siste tiden har det gått tungt. På tross av trening som vanlig og at det faktisk er mindre tid på beina med sekk på ryggen enn på sommeren, så har det liksom ikke løsnet skikkelig.  Det pleier det da heller ikke å gjøre.  I mai muligens, i januar februar – neppe. 

Men, som sagt, denne gangen lå det til rette for en grei tur.  Og det kommer antakelig ikke som noen stor overraskelse at jeg nok ser litt på klokka, sånn inne i mellom, for å sjekke farten og totalt tidsforbruk på turene.
En del av aleneturene blir treningsturer med innlagt konkurranse med meg selv.  Spørsmålet blir om det går greit, eller om jeg bruker mer tid på denne turen en ”vanlig” (”Vanlig” i den forbindelse blir lett den raskeste tiden jeg har brukt noen gang.) Og i det siste har jeg ikke vært i nærheten av ”vanlig” tid.
I dag ble det en kjapp start og bra tempo utover langs sjøen, det gikk greit på nordsiden, og selv om det ikke gikk helt i topptempo i bakken så kom jeg opp. På toppen var det vind, men neppe mer en liten kuling. Jeg hørte lyden av innflygingsradaren langs sjøen det , den lyden kommer når vinden er opp mot sterk kuling. Over toppen stoppet spetakkelet , for igjen å ta i da jeg var et stykke nede i bakkene. Litt flaks det. Nedover bakkene ellers var det bare å gi jernet. 

Jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvor lang tid jeg hadde brukt.  Ikke rekordfort, det er noen år siden det var mulig, men en respektabel tid, og ikke så lang etter ”vanlig” tid at det gjør noe.  Og takk for det. En oppmuntring i hvert fall.
Det pleier ikke å være mange andre på tur en lørdag i månedsskiftet januar/februar. Det kan være jeg treffer en ”gamling” eller to – (dvs noen få år yngre enn meg), men ikke så mange flere. I dag var det en del biler på Dale. Det var to par som også startet opp samtidig med meg. Jeg så også fire stykker  +  hund som tok turen mot toppen, opp blanke berget.  Den ruten er litt for bratt for meg. Jeg lurer på om de tok feil sti eller om den turen var planlagt?
På vei ned, i Øksendal, traff jeg i tillegg på et par som var på vei. De var litt skeptiske til vinden, men la friskt i vei oppover bakken.  Og nede ved Dale var det 8-9 biler. Alt i alt en del fol på tur denne dagen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar