søndag 29. juni 2014

Første gang til Sandvatn i 2014.

Lørdagstur – frem og tilbake på dagen.

Etter torsdag/fredagtur, hva da med lørdag. Det var lagt opp til et eget program for dagen. Jeg måtte hente min gamle mor rundt fire, og huset ville bli fullt av familie klokka fem.
Etter litt frem og tilbake, fant jeg ut at det ville være mulig med en tur til Sandvatn, men da måtte jeg starte hjemme omtrent før fuglene var oppe.
Lørdagsmorgen klokka åtte var jeg i bilen og på vei mot Hunnedalen.  
På parkeringsplassen var det 12 grader, skyer med noen spredde blå flekker og vind fra nord. Ikke sterk vind, men nok til at det føltes kaldt. Det ble tur i de vanlige klærne, dovre bukse og ullbluse.

Det var en del biler, men antakelig flest fra sauefolkene, som muligens var på vei innover.  Det var så tørt i bakken at det faktisk var vanskelig å se om sporene var fra gårsdagen eller om det var folk og dyr på vei denne morgenen.
Et stykke oppe i bakkene gikk jeg forbi en sauedrift. Gjeterne hadde tydelig problemer med å få sauene til å forstå hvor de skulle gå. Det var roping og kauking og bikkjeglam. Rett etter gikk jeg på  en kar som sto og ventet. Det var heiesjefen. Og han kunne fortelle at det var ca 70 sauer som skulle inn til Degevass. Og at det var første gang sauene var på tur i dette terrenget. Så ganske riktig, de viste ikke veien.

Innover heia var det fortsatt mye snø. Egentlig ikke mer enn det pleier å være på den første turen, men den har jeg normalt i starten til midten av juni. Det var fortsatt lange felter med snø som måtte krysses. Og ved bekken fra Matiastjødnå, var det en snøbru. Jeg har krysset denne bekken på snøbru noen ganger, og denne gangen kunne jeg velge å krysse på en smal stripe av snø, men over kjent underlag, eller krysse lengre nede uten å vite om hva som var under.
Jeg valgte den smale sti, men kun med lette tanker…
Ved bekken som kommer fra Mohidlertjørn var det egentlig ingen snøbru. Her var det sammenhengende fonn fra kanten oppe i lia og over til andre siden. Det må fortsatt være noen meter snø over bekken.
Og her traff jeg den eneste som kom i mot den dagen. En jente på tur. Hun hadde overnattet på hytta og skulle nå ned til bilen. Vi var begge enige om at Leif Rune burde være på vei innover. Og i ettertid, har jeg fått vite at det var han. Bare noe senere på dagen.

Det ble en kort pause inne ved hytta. Den sto klar for gjester. Brua mot Langavatn er på plass og de første turistene har gått over Stutaheia mot Blåfjellenden og Hunnedalen  for flere uker siden.
Litt underlig at det ikke var flere på vei innover en slik fin sommerdag.  Men jeg var jo tidlig ute. Jeg forlot hytta før 12 og var på parkeringsplassen før 2.

På vei tilbake, ved Mangædne traff jeg på nok en sauedrift. Her var det masse folk med. De kom ned bakken fra Blautevann. Og jeg ble spurt om det ville være trygt å krysse bekken på snøen. Slik jeg så det, så var det helt greit.
Og sauene fant selv veien over. Disse viste muligens hvor de skulle.

Det ble mer sol på vei tilbake, men jakken beholdt jeg på. Vinden i mot var kald. Nede i lia, kom sola. Og da ble det sommer.  På parkeringsplassen måtte jeg en kar som jeg tidligere hadde truffet på Blåfjellenden.  Han ombestemte seg med hensyn til turmål da han hørte at det bare var en mann på vei innover. Han valgte Blåfjellenden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar