Pensjonister på tur

Onsdag til torsdag på Blåfjellenden.

Både broderen og jeg er blitt pensjonister. Om ikke på fulltid, så i hvert fall hver fredag. Denne fredagen ville det passe ytterst bra om vi tok innover på torsdagen.  Da ville vi være tilbake tidlig fredag.

Det er ikke vanskelig å bli enige om en slik plan. God utnyttelse av både torsdag og fredag, og i tillegg hele helga til andre ting.

Å gå innover heia etter jobb, er en litt annen opplevelse enn de vanlige turene. Nå har jeg tatt denne turen en del ganger i vår, men da alene. Denne gangen var vi to. Det blir liksom ikke helt ”full fart”, det blir mer sånn ”på jabnå” innover. Ikke direkte rolig, men heller aldri så fort at pulsen kommer over syreterskel.  

Vi kunne se spor innover.  Og etter hvert som vi kom innover heia ble sporene ferskere.  Det var stor vannføring i bekker og elver på grunn av snøsmelting og regn. Ved Fossebekken, var vannet så høyt at det var vanskelig å komme over uten å trø nede i vannet. Nå er vi utstyrt med Norrøna Dovre bukser. Ved å snøre godt igjen over støvlene, var det helt problemløst å komme over, selv om vi måtte trø i vannet og det kom opp godt over støvlene.

Snøen hadde smeltet en god del, men det var fortsatt fenner på de vanlige plassene. Saftbekken, halvveis innover, ble passet på snøbru.

Ved vaet øverst i bakken, holdt det på å gå ”galt”. Selv med stokk, mistet jeg balansen på gangsteinene og måtte tråkke ned bekken. På tross av at det ble nærmest vassing, kom det bare litt vann i skoene. 

På andre siden av vaet var sporene ferske. De foran hadde tydeligvis brukt tid for å komme over.

Nede ved hytta traff vi på tre hyggelige jenter. De var opphavet til sporene vi hadde sett. Det ble en hyggelig kveld i selskap med jentene.

Litt utpå kvelden kom det en gjeng polakker. De var på tur i Norge. Og de var ikke helt fortrolige med forholdene eller kutyme på hyttene. Sekkene var ikke helt slik jeg anbefaler for flere av disse, og de hadde heller ikke pakket ”vanntett”.  Alt var vått, soveposer, sokker og sko. Og det så ut som noen av våre polske venner var bra nedkjølt da de kom inn i hytta.

I løpet av kvelden kom det fram at de mente oppholdet på hyttene er gratis, og jeg mener de heller ikke betalte for besøket. Det at besøk på turistforeningshytter er gratis, har jeg fått høre fra andre polske gjester.  De henviste til noen internettsider hvor dette var nevnt.

Jentene og broderen spilte kort.  Og det ble sent før alle hadde kommet til ro. 

Jentene ville til Sandvatn på lørdag. Det er vel fortsatt en god del snø oppe i høyden, og det kan være at merkingen ikke viser. Nå er jenter ofte flinkere enn gutter til å snu om det er nødvendig, så det går helt godt.  Jeg har et lite veddemål med meg selv. Jeg rekner med at de blir to netter på Blåfjellenden. Fremtiden, og en liten titt i protokollen , får vise om jeg får rett.

Morgenen ble som vanlig med frokost og rengjøring. Vi kom oss av gårde rundt 10, og det betød at vi ville være hjemme rundt ett, som avtalt.