onsdag 30. juli 2014

Grautheller en ny hytte for bestyrerinnen.

Over Grytdalsheia med mørke skyer og torden.

Dette er en tur jeg ikke har gått før. Noe skyldes nok at det er lang kjøring til utgangspunktet. Det er Grytdalslegå som ligger omtrent halvveis mellom Sulskard og Lysebotn. Det betyr opp mot to timer kjøring før støvlene kan snøres på.

Bestyrerinnen hadde aldri vært på Grauthellerhytta. Hun synes det er kjekt å kunne legge nok en hytte i samlingen. Det er stort sett bare hytter tilhørende STF som vi går på, og som blir ”samleobjekt”.
Det var sol og varme i Grytdalen da vi kom til den lille parkeringsplassen. Men rett bak toppene i horisonten lurte det noen sinte svarte skyer, som antakelig inneholdt tordenvær, som lovet av værmeldingen.

På kartet så turen ikke så halvgal ut, men dette er en tur der det lurer mange små bratte bakker mellom kotene. Og oppstigningen fra Grytdalen til Grytdalsheia var både brattere og lengre enn det jeg hadde trodd på forhånd.  Vi møtte et par i liene oppover. De hadde gått inn dagen før, og var nå nesten tilbake til bilen. 
Vel oppe på heia, ventet jeg et ”snilt” terreng. Det fortsatte med bakke opp og bakke ned.

Rundt oss var det mørkt. Det smalt og dundret med litt tid mellom tordenen. Det var lite lyn rett over oss, og det kom bare noen dråper regns sånn en gang i blant.
I det vi kom opp på snaufjellet, rett før nedstigingen, seg det noen skikkelig svarte skyer inn over oss.

Det ble kappgang over bare heia for ikke å stikke lengst opp om det begynte og smelle for alvor. Noe det egentlig ikke gjorde. Det ble med trusselen. Men det satte i det minste fart i oss.
Nede på hytta var det bare en enslig jente. Hun var hyttetilsyn for en uke, og hadde nettopp begynt på sin ”jobb”.
Noe senere – en god del senere – kom det tre karer ned fra heia. Det var ungdom med sommerjobb i STF, og de hadde malt T-er fra Nilsebu. Normalt en 8 timers tur. Sprekt å merke den ruta på en dag.
Bestyrerinnen så ikke med udelt glede fram til en ny dag i heia med torden og brak. Nå ligger Grautheller slik til at det ikke er langt til vei. Riktignok bomvei, men med mulighet til bestille taxi.

Vi måtte uansett ha en taxi for å komme oss opp til bilen i Grytdalen. Og slik ble det. 
Etter frokost, ble det en times tur før vi nådde veien. Nå gikk vi langs veien et stykke, men det teller liksom ikke.  En rolig dag….

Turen mellom Grytdalen ig Grautheller var greit å stifte bekjentskap med. Dunder og brak la en viss demping på entusiasmen. Tross alt, det var en fin tur.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar