mandag 28. juli 2014

Ukens tur til Blåfjellenden.

Sammen med Bernt , og med spade.


Det er ferie og fri, men bestyrerinnen er på jobb. Fint vær og mye sol. Og det må jo bli en tur til Blåfjellenden.  Min kamerat Bernt – vi har vært venner siden tidlig på sekstitallet – kunne godt tenke seg en lett fjelltur. Han har gode grunner for å ta det med ro. Legen dro antagelig litt på svaret, da han sa at min venn Bernt fortsatt kunne ta noen turer…
En tur inn til Blåfjellenden, i rolig tempo, hørtes greit ut for meg – og Bernt.

Nå lå det en spade i bilen som burde vært innover- Det er nødvendig å grave litt for å få på plass noen gangveier øverst i bakken opp av hytta.  Det ble bestemt at vi skulle ta turen onsdag/torsdag.

Å pakke for en overnatting på Blåfjellenden går greit. Det er stort sett å grabbe med seg sekken, gå innom butikken for å kjøpe de vanlige tingene, og så ta ut. 15 minutter totalt.
Jeg kom av gårde litt før avtalt tid, men Bernt var klar. I sol og sommer oppover.  Det ble en liten ompakking på parkeringsplassen. Spaden som skulle være med innover, var ikke lett å feste på sekken.

Det var selvsagt tørt og varmt.  Det har vært strålende vær hele sommeren så langt. Det som er utfordringen er varmen. Men ikke på en tur innover mot Blåfjellenden. Den turen er for kort til å lage problemer. 
Vi tok det i tillegg med ro. I bakkene oppover tok vi igjen en familiefar med tre unger. Den minste på 4 år. De skulle ligge i telt. Pater familias bar tungt….

Et stykke inne på heia er det fortsatt en snøfonn som må passeres. Her så vi spor. Det må være andre på vei innover. Og da vi kom inn til hytta, kom det to lettkledde jenter opp fra ånå. De var nettopp kommet inn, og hadde bare hatt tid til en dukkert.
Og siden vannbøtta måtte fylles, tok jeg turen ned til elva og et bad. Temperaturen i vannet må ha vært godt over 20 grader.

Det kom en dansk storfamilie fra Langavatn.  De tok inn på hovedhytta sammen med oss. Det ble en skikkelig koselig kveld.  Og morgenen etter bestemte de danskegjestene seg for å ta en dag ekstra på Blåfjellenden. Jeg har et lager med proviant, så det var enkelt å skaffe mat for en dag ekstra.
Etter frokost ble det bare delvis renhold. Danskene ville ta dette skikkelig dagen etter. Vi tok fatt på bakken opp. Øverst fant vi fram spade og øks og tok et lite tak for å få på plass en ganglem i myra. Den kom på plass og det så staselig ut.

Det ble igjen en rolig tur mot Hunnedalen.  Varmen var påtrengende, men vi kom ned i god form.
En kjekk tur, der vi traff hyggelige mennesker, og i tillegg fikk gjort litt.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar