søndag 20. juli 2014

Nilsebusommer


Hyttevert og ferie

En uke på Nilsebu, er etter hvert blitt en tradisjon. Dette året var det ikke mulig å samle storfamilien. De fleste hadde lagt andre ferieplaner.

Men i år ville min datter, svigersønn og ikke minst, barnebarn ta turen til hytta. Og med barnebarn på plassen, var bestyrerinnen også innstilt på en uke i heia. Opplegget var med andre ord det beste. Barn og barnebarn er alltid hyggelig å ha med. Og bestyrerinnen – selvsagt.

Litt venting i Lysebotn hører med, men vi var på plass i en strøken hytte ute på lørdagsettermiddag. 
Det tar tid å få på plass utstyr og proviant for en uke, Og denne gangen hadde jeg ikke spart på noe. Full pakke. Pakkenelliker i hauger og lass.

Nilsebu er fiske. Til denne hytta kommer folk for å få fisk. Hytta har garnrett i Nilsebuvannet, og garnfiske gir garantert resultat. Planen var minst en fiskemiddag. Og det samlede selskap hadde medbragt intet mindre enn 4 – fire – slangeagurker for produksjon av agurksalt.

Og agurksalat ble det. En utmerket sådanne, laget av min eldste bror. Ekspert på agurksalet. (oppskrift – vann, eddik og sukker i passe mengde i en bolle og så agurk, skåret med ostehøvel i store mengder.) 

En av de kjekkeste oppgavene som hyttevakt, er å ønske nye gjester velkommen. Og i  vår uke som vertskap,  kom det riktig mange gjester.
Lørdag var det en broget, men hyggelig forsamling på hytta. Utenom oss selv, kom det to karer og en dame, alle i voksen alder, fra Eiavatn. Og nesten selvfølgelig hadde vi truffet disse før.  Ett hyggelig møte. Og i tillegg kom det et yngre par, bror og søster, der hun var fjellvant og han på sin første tur.  Også hun, hadde jeg truffet før, på Blåfjellenden. Og de gjorde en god innsats for renholdet på hytta.

Men det kom også ”nye” folk. En familie på ferietur, og mor og datter fra Tau.

Med mange gjester ble det liv og røre på hytta. Uten problemer, med blide og hyggelige folk.

Dagen etter kom det en nederlandsk familie fra Eiavatn. Det tok ikke lang tid før vi var en sammensveiset gjeng. Og jeg tror våre nederlandske gjester, satte pris på oppholdet. Vi satte i hvert fall pris på besøket. 
Vi fikk også besøk av en kar fra Rennesøy. Han var på sin andre tur i heia med overnatting på hytte. Og bitt av basillen. Det var lett å gjenkjenne entusiasmen, men min egen start i heia ligger noen ti-år tilbake i tid.

Det kom også en gjeng Brynejenter. De hadde gått fra Melands-Grønahei. En tur på minst 9-10 timer. I regn. Jenter fra Jæren bryr seg lite om været…..

Tirsdag sa vi farvel til barn og barnebarn. Jeg tror de hadde hatt et fint opphold. De ble i hvert fall en dag lengre enn planlagt.

Ved frokosten tirsdagsmorgen, kom en kar over brua. Det var Arnfinn. Og jeg håper at jeg får lov til å kalle oss gamle kjente. Vi har vært sammen på fjellet flere ganger, og også hatt en skikkelig runde med botanikk sammen. Nå var det hels t fruen som foreleste, men like morsomt og lærerikt for det. Arnfinn selv, er et oppkomme av gamle historier fra Nilsebutraktene, og kjenner til det meste som har hendt opp gjennom årene. Det ble en sen kveld.  
Og tirsdag gikk det tradisjonsrike tiltak: komlemiddagen av stabel. Vi var ikke mer en fire til bords. Det ble en durablig mengde stekte komler til de som ville ha på onsdagen. 
På dammen lørdag, snakket vi met et ungt par. De hadde med en liten tulle på tre år, og tenkte seg inn i Storådalen for å fiske- De ble liggende i teltet i regnvær i tr dager, før de kom ned til oss på hytta. Og ble boende der et par dager. Det var ikke mye bry med den lille, Vi hørte henne faktisk ikke om kvelden og nettene. Og moren tok virkelig renholdet alvorlig og la ned litt svette i å få hytta i stand.  
Siste kvelden fikk vi besøk av den gamle garde fra Årdal. Det var karer som har besøkt Nilsebu årlig siden en gang i midten av forrige århundre.  Joda, selv pensjonister gleder seg til Nilsebusommeren.

Av de fire karene som kom inn med båten, kjente jeg to fra før, og ble fort kjent med de andre. En grei gjeng, som nok hadde svært mange års erfaring i heia.

Og det er virkelig kjekt med sommer på Nilsebu. Det er litt å gjøre rundt hytte, både fisking og bærplukking. Og selvsagt turmuligheter. Vi var på en kjapp tur til Stakken. Kjekt gjensyn med en fin hytte.

Lørdag er ”byttedag”, og da gjelder det å få hytta i stand til neste hyttevert. Med bestyrerinnen på laget, blir det greit og grundig gjort.

Litt vemodig lastet vi båten til ripa, og sa farvel til Nilsebu for denne gang. Men vi lot flagget henge oppe som velkomst til neste mann.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar