søndag 27. mars 2016

"Konkurranseidrett" rundt Li?

Rundt Li med "hare" foran.

Det måtte bli en ny tur rundt Li. Det nærmer seg påske og det betyr «til fjells».  Og ikke bare til fjells, men helst fjols til fjels. Jeg liker ikke ski…
I denne sammenheng betyr fjell også Blåfjellenden.
Men det ville bli litt å gjøre på lørdagen. Plutselig er det bare en bil tilgjengelig – arvinger har bruk for bil – når egen er i ustand.
Det ble en rolig og tidlig morgen. Jeg hadde gjort alle forberedelser før 9. Og hvorfor ikke bare ta ut – det ville antakelig bestyrerinnen sette pris på. Det er jo en del ting som skal ordnes før en skitur og seks dager på en ubetjent turistforeningshytte.
Det var et snev av vår i luften. Avgjort varmegrader, og lettskyet. Det kunne bli en fin tur. Selv så tidlig som rundt ti var det andre som skulle på tur. Ikke mange men noen. Jeg så ingen som skulle hele veien rundt, men det er jo ikke så mange som går rundturen uansett.
Noen «trailrunners» treffer jeg jo, og de imponerer med stålkondisjon.
Jeg tok det ikke helt med ro utover, jeg kunne ikke se noen bak, og det var lite å vinne på å starte for fullt. Et lite stykke utover, kom det imidlertid en kar i god fart. Vi gikk sammen et kort stykke før han igjen satte opp farten og for forbi.
Det er vanskelig å la være å prøve å henge på. Det gikk ikke helt, men han forsvant ikke helt fra syne. Jeg hadde «kontakt» Ute ved Bymarka tok jeg stien inne i skogen, og karen den litt lengre veien om svabergene ut mot Usken. Vi kom samtidig til stidelet oppe i bakken. Igjen ble det litt prat, før han fortsatte oppover. Jeg hadde sagt fra om den kortere stien rett mot toppen. Som vanlig tok jeg denne veien, mens karen tok den merkede stien.
Likevel var han før meg på toppen. Det er godt gjort.
Karen var antakelig 20 år yngre, men selv med det «forspranget» ville jeg normalt klare å komme først opp. Ikke denne gangen – god kondisjon på den karen.
Resten av turen ble mindre «konkurransepreget» og det gikk roligere ned mot Dale.
Helt nede gikk jeg forbi en familie med unger som hadde pause i bakken. Uten om det var det svært få ute og gikk. Underlig, når det var så pass mange i forrige uke.
Det ble en kjekk tur. Oppe på toppen var det null frost, og mesteparten av isen og snøen er het borte. Det gir håp om en fin og tidlig vår, og åpning av sesongen i heia.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar