Snø og ikke snø på Hå.

Vinteren ble grønn.

Det var en overraskelse i vente på søndagsmorgen. Plenen var hvit, og det kom fortsatt mer snø. Ikke mye men nok til at det dekket plen og vei. Hvor er det mulig å ta tur når alt er hvitt?

Det måtte bli langs sjøen.

Forrige helg hadde vi følge fra Hå til Varhaug. Denne gangen ble det bare broderen og jeg.

Men broderen var i utgangspunktet skeptisk til tur overhodet. Det var jo snø på bakken.

Og hvor mye is ville det være under snøen?

Jeg holdt på at det ville være greit å gå samme tur som sist helg.

Og det ble i hvert fall ikke mer snø jo lengre sør og ut mot sjøen vi kom.

Det lå et tynt lag. Ganske malerisk. Og sola var bare så vidt gjemt bak skydekket. Det ga et litt «trolsk» lys. Legg til at det omtrent ikke var bølger. Havet lå flatt.  Alt i alt et litt uvanlig utgangspunkt for en tur langs nordsjøen.

Til alt overmål startet vi uten jakke – bare i skjortearmene.  Det er ofte et tegn på at det blir en fin tur.  Trekken kom bakfra, lyset i øynene, flate veien og temperatur over null. Bra greier.

Det var ikke andre spor en våre det første stykket. Ved fyret kom det en mengde spor, og vi fulgte disse til vi tok igjen en god gjeng ved Kommedelen. Det var en gjeng som skulle gå fra tungenes til Ogna – i etapper. Slik vi forsto det, var dagens etappe fra fyret til Madland havn.

Mysteriet er hvor gjengen ble av, vi traff de ikke igjen på tilbaketuren.

På tilbakeveien ble det mindre og mindre snø. Det ble merkbart mer grønt eller brunt.)

Det var ting som ikke var fullt så kjekt. Achillesen ble verre og verre etter som vi nærmet oss Hå. Jeg håper denne kommer seg fort, men frykter at det igjen blir en vår med mindre og kortere turer. Sykkelen er jo et alternativ….