mandag 12. desember 2016

Søndagstur Dale - Li

Gjentakelse er greit.

Det var ikke helt det samme været på søndagen som på lørdagen. Eller mer korrekt – værmeldingen var ikke like positiv.
Det var snakk om regn omtrent fra 10-11 til ettermiddagen. Hele turen i regn?

Det ble en enkel avgjørelse – Lifjell. Turen er lang nok i regn…

Broderen hadde problemer med å komme klar. Det var, slik jeg forsto det, en lutefiskmiddag på lørdagen.
Det gjør ikke noe å gå alene rundt Li. Det har jeg gjort mange ganger. Det har ikke blitt så mange gangene på søndag i det siste, adskillige lørdagsturer. Uten at det gir store forskjellen, men det burde være flere folk enn på lørdagene.

På vei utover mot Dale, lå fjorden speilblank, og det var opphold. Det var ikke skikkelig dagslys – morgenstemning, selv om klokka nærmet seg 11. Om sommeren er det lyse dagen klokka 11, midt i desember, ikke helt det samme, og mørket kommer tidlig. Jeg pleier å utsette å starte turene til halv elleve på vinteren. Denne morgenen kom jeg meg avgårde klokka 10. tidlig med andre ord.
Jeg hev vindfleecen i bagasjerommet før start. Ingen vits i å gå med fleecejakke i 10 grader. I skogen og opp bakkene ville det være varmt nok med bare skjorte og ullbluse. Og kom regnet, det var opphold, så ble det mer enn varmt nok med jakken over.

Været var «lummert» det vil si varmt og vått.

Og det var fortsatt sleipt så det holdt. Det kan være at skoene – nye Alfa Walk King er glattere enn de gamle, men de nye skoene holder ikke mye på glatt fjell. Jeg gikk forsiktig – omtrent som på is – utover langs sjøen.
Det kom en kar imot, vi vekslet bare noen få ord. Litt etter så jeg en annen foran meg, og litt etter Einerneset tok jeg igjen mannen. Vi tok følge utover mot Lihalsen. Det viste seg fort at vi hadde felleskjente, og felles interesse. Fra Lihalsen og opp til senderen går jeg utenom den merkede stien.

Vi tok følge oppover bakken, og fikk en hyggelig prat underveis. Bikkja i følger (lånt av datteren til mannen for anledningen) svinset rund og mente nok at vi pensjonister burde holde farten oppe…

På toppen ville han ha en kaffepause, mens jeg bare fortsatte videre.
Nå hadde vi heldigvis ikke hatt en dråpe regn på oss. Det så mørkere ut da vi kom til toppen. Jeg tror det var bra et jeg fortsatt. Lengre nede i bakken ned mot Dale kom regnet, og jakken måtte på for første gang på denne turen. Først på vei hjem, i bilen, kom det skikkelig regn.

Selv om det var både bløtt og glatt på denne turen rundt Li, kunne det ha vært dårligere vær – om jeg hadde startet på «normal»tid. Da hadde jeg hatt regn i hvert fall fra toppen og ned.

Flaks.

2 kommentarer:

  1. Kjekt å ha turfølge på det sleipe underlaget! Den alternative ruten som du viste meg fra Lihalsen og opp til senderen på toppen av Lifjellet vil jeg helt klart benytte meg av ved senere anledninger! Kaffepausen som jeg bevilget meg på toppen medførte nok at jeg fikk noe mer regn enn deg, men var likevel fornøyd med turen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det ble en hyggelig tur opp bakkene. Takk for turen.

      Slett