02 mai 2017

Bynuten og gjengen til Ståle.

Fin tur i fint vær i fint selskap.

1. mai, fint vær og gode greier. Det må jo bli en tur. Nå har det blitt mange timer med fjellsko på beina de siste dagene. Ikke helt i full fart, men likevel mange turer.

Ståle Pollestad inviterte til en tur til Bynuten, jeg var selvsagt interessert, men usikker på om det var et riktig valg å gå sammen med mange andre.

Det var snakk om å bruke 4 timer på turen. Selv om det går senere enn før fram og tilbake til Bynuten, så ville 4 timer bety nok en tur i rolig tempo. Jeg så helst for meg en tur i bra fart...
Det ville jo uansett være kjekt å treffe Ståle, som jeg jo har fulgt på Facebook en stund. Jeg kunne jo møte opp klokka 10:30 snakke med folka og ta avgårde på egenhånd.
Kjekt med planer. Jeg traff folka, og snakket med flere. Og startet oppover bakken - med gjengen etter. Det var jo ikke meningen at jeg skulle dra opp tempoet.

Det ble heller litt annerledes opp mot toppen - de dro rett fra meg. Mn kondisjon holler ikke i det hele tatt mot disse folka.
Gjengen hadde ikke problemer i det hele tatt med å holde følge, selv om det nok for noen var litt hurtigere enn det de haddde tenkt. Og vi holdt tempoet. I bakken opp mot fossen var det ikke jeg som bestemte tempoet - for å si det sånn.
Bortover flyene gikk det adskillig bedre, her kom jeg meg i front og holdt et bra, men ikke helt topptempo. Det ville fortsatt holde til omtrent tre timer - i stede for fire timer - fram og tilbake.

En liten pause under fossen gjorde nok at de fleste så på fortsettelsen med godt mot. Innover Svartedalen gikk deet greit. Litt spesielt at det ikke lå en fonn i søre enden av vannet. Det var spor av s nø, men det var snø og haggel som var kommet siste uke.

Med en så pass stor gjeng som vi var, er det lett å høre om farten er høyere en den bør være. Når det blir taust bak, går det for fort. Opp mot toppen gikk praten, selv om farten ikke var merkbart dårligere enn tidligere.
På toppen var det på tide å si takk for følget. Gjengen ville mot Selvikstakken, jeg tilbake samme vei som vi kom. Jeg håper de fikk en grei tur nedover og mot Selvikstakken.

Ett stykke nede i bakken møtte jeg min bror og hans kone. De går en god del, og på lørdag var de på Preketolen. En fin tur uten for mye folk mente min bror.
Til Bynuten går det antakelig bare en brøkdel av folkene sammenliknet med Prekestolen, men denne dagen var det mange som ville til topps. Jeg møtte mange nedover. Det må også ha vært en hel del folk innover mot Selvikstakken, for nede ved veien talte jeg over 80 biler. Det var fullt på parkeringsplassen, og det sto biler nedover veien. Jeg kan ikke huske at det har vært flere biler noen gang.

Nedover Lyseveien var det tid for å tenke igjenom turen. Oppover hadde vi gått fortere enn det jeg vanlig vis bruker. Med noen små pauser og litt "svinn", var vi likevel oppe på 1 time og 38 minutter i følge de som holdt greie på tiden. Nedover gikk det litt raskere, men ikke mye. Selv med en stopp for å snakke med bror og svigerinne, brukte jeg så vidt halvannen time.
Nå burde muligens Sandnes kommune vurdere å utvide parkeringsplassen.
Etter mange dager på tur, var musklene i beina noe stive. Det var ikke like lett å komme ned bakkene. Det manglet liksom noe av kontrollen jeg vanligvis har. Oppover bakkene gikk det bedre enn ventet. Selv helt nede ved Lyseveien var det krefter og pust til å ta en siste liten spurt opp den siste bakken.

Jeg har gått fortere, men det tror jeg var noen år siden.

En kjekk tur, både opp og ned. Turen i selskap med gjengen til Ståle, var litt spesiell. Jeg har skjelden gått så fort i selskap med mange andre. Med mange i følge tar det vanligvis lengre tid enn det denne gjengen fikk til.

2 kommentarer:

  1. Kjekt å lese innlegget ditt om turen i går og se de fine bildene, og ellers finne den kjekke bloggen din. Takk for følget i går, plutselig krysses våre turveier igjen! Hilsen Kari som gikk med Ståle i går sammen med sønnen

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var hyggelig å få lov å følge dere til toppen. Kjekt følge gir kjekk tue.
      (Og så gikk det jo fort.)

      Slett