onsdag 9. mai 2018

Brusanuten og Jonenuten.

Søndagstur med Bestyrerinnen, broderen, Kjell Arild og Fjell-Vandring

Av og til har vi flaks.  Bestyrerinnen ville som vanlig på søndagstur. Og hun hadde planlagt turen. Dagseddelen lød på Karten og Brusaknuden.

Dette er en tur vi har forsøkt oss på noen ganger, men omtrent alltid truffet på dårlig vær. Denne gangen så det ut som om det umulig kunne komme regn. Og det ble meldt om lite vind.
Og det ble etter en omgang på telefonen, klart at denne dagen ville vi bare være tre på tur. Broderen, Bestyrerinnen og meg - trodde vi....
Våret må nevnes: strålende.

Vi så en god del biler på parkeringsplassen et stykke opp fra Husavannet. Vi gjorde oss klar. Samtdig begynte en hel gjeng på 25 stykker å vandre oppover veien mot heia.

Vi tok kjapt etter, og på toppen av bakken tok vi igjen gjengen. Kjentfolk - selvfølgelig.
Det var Kjell Arils Numedal og "FjellVanding" som var på søndagstur. Og hyggelig nok, ble vi invitert med på turen. Som om to gamle pensjonister, (Bestyrerinnen jobber fortsatt....) ville passe inn i denne gjengen av gode fjellfolk?

De ville opp på Brusaniten og videre til Jonenuten. Til denne siste nuten var det ikke merket sti, eller helst ikke sti i det hele tatt.
Det er ikke så ofte vi gå nye plasser og enda sjeldnere utenom sti. Vi trengte ikke mye press for å bli med.

Gjengen som nå var blitt 28, tok rundt Kartavannet og opp på Brusanuten. Denne dagen var det skikkelig bra vær, selv om det blåste litt. Vi kunne se til sjøen og langt til fjelles. Det ble en liten pause før hele gjengen tok fatt på turen mot Jonenuten.
Som så ut til bare å være et lite stykke borte - rett over noen "små" myrsøkk. På kartet så det ut til å være ca 3 kilometer, men det virket mye nærmere. Over åpne søkk virker alltid avstanden mindre. Det ville ta oss omtrent en time.

Det ble en time over stein og tuer og myrsøkk. Det var noen av deltakerne som hadde lave sko. Det ble noen lange hopp og steg bortover for disse.
Vi gikk opp til toppen av Jonenuten på en side og ned på andre. Det var adskillig enklere å komme ned enn opp..

Nede fra nuten var det tid for en ny pause - i sol og varme. Rene sommeren. Det var virkelig hyggelig å ta det med ro i slikt vær.

Det ble et nytt stykke i omtrent stiløst terreng. Men stykkevis var det helt greit å gå. Vi kom ned på veien mot Ognedalsstølen og fulgte denne til vi tok av mot Kartavannet og veien ned til parkeringsplassen.
I det fine været hadde dette vært en skikkelig fin tur. Vi var heldige som fikk lov til å følge med gjengen på denne turen.

Turen vil bli husket som en av de virkelig fine søndagsturene. Og i tillegg kom vi opp på en topp son vi ikke hadde vært på før.  En god tur, som ble litt lengre enn ført tenkt. Men i fint selskap og flott vær, var det bare kjekt.  Takk for turen.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar