25 august 2018

Tidlig høst - sen sommer.

Kjekk tur - alene over heia.

En av fordelene med å gå den samme turen mange ganger, er at forskjeller fremtrer ganske greit. Endring fra vår til sommer, fra sommer til høst, for eksempel.

Og på ukas tur til Blåfjellenden var det tydelig at høsten er på vei.

Jeg ble møtt av sauer på parkeringsplassen. De var på vei mot skilleplassen og bilen som ville bringe de ned fra heia. Det er sommer når sauene kommer til heis, og høst når de tas ned av heia.
Det er alt en del gule bjørkeblader. Det skyldes nok helst tørken i sommer, men det er likevel ikke lenge til bladene begynner å falle av trærne.

Nå var temperaturen fortsatt etstykke over null. Natt til lørdag viste termometeret rundt 5 grader, og det må en frostnatt  eller to, til for at fargeprakten skal komme fram. Forhåpentligvis er det fortsatt noen dager, helst uker, til de første frostnettene.
Marka viser i hvertfall at det er slutt på sommeren. Det er en tydelig brungul farge øverst i grastustene.

Været var en blanding av både sommer og høst. Innover på fredagen hadde jeg tørt vær halve turen og regn resten. På tilbakeveien var det noen regnbyer, men også sol inne i mellom, og med sol i ansiktet og trekken bakfra, kom temperaturen fort opp mot 15-16 grader. Det kjentes ut som sommer.  Det var skikkelig greit å kjenne sola varme, men nesten like greit å gå i overskyet vær oppover bakken fra hytta.
Advarsel: Ryper i heia kan skremme vannet av noen og enhver.

På vei mot Hunnedalen på lørdagen gikk jeg i egne tanker - og peste oppover bakken. Da flagret det to ryper opp rett forran meg. Over meg i bakken i høyde med ansiktet. Selvsagt uventet og totalt uforberet.

Det tok litt tid før pulsen igjen var nede på sitt vanlige nivå, og jeg gikk i bakken opp fra hytta....

Litt lengre mot Hunnedalen  spratt det opp et par andre ryper, denne gangen var jeg mer forberedt, og mistet ikke en gang pusten.

Når var det flere fugler i lufta rundt Blåfjellenden.  Fra hytta kunne jeg se noe som flagret i lufte. Det flyttet seg lite. Litt etter stupte fuglen mot bakken. Antakelig en tårnfalk på jakt.

På vei innover mot hytta på frdagen kom det også en stor flokk gjess sørover, i flott v-formasjon, over over meg
Det var en kjekk kveld på hytta. Det var datter og mor fra Tyskland, som begge syntes området rund Lysefjorden var skikkelig "pent".

Det var også en dansk familie som tidligere hadde vært flere ganger i Norge på tur, men da med telt. Denne gangen brukte de hyttene. De mente det var adskillig enkler å traske rundt med en sekk på 10-15 kilo i stede for opp mot 20, med telt og greier. De kom fra Langavatn, og på vei mot Blåfjellenden hadde de fisket i Rundevatn. Med seg hadde de 6 fine fisker som ble stekt til kvelds. Fiskene var ikke over 400 gram, men helt grei stekefisk.
Nesten nede ved Hunnedalen møtte jeg en kar med sekk og fiskestang. Han var på vei opp i heia, men ville fiske på veien ned. Han hadde sett film av folk som hadde fisket med flue i Fossebekktjødnet. Og fått stor fin ørret. Han kunne godt tenke seg en slik fisk - eller to.

Han fortalt også at prøvefiske med garn i Djupavatn hadde gitt fisk på 2 kilo. Det er med andre ord fortsatt stor fisk i Djupavatn, selv om de fleste får småfisk.
For egen del fortsatte jeg ned til veien og så igjen en sauedrift på vei mot skilleplassen. Sauesankingen er i gang og sommeren er over.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar