Sheffield Pike ved Ullswater.

Med Helge Johanson og Temareiser.

Ny tur. Ny rundtur, fra nytt sted. Den første turen i «The Lake District» Dette skulle bli en topptur. Nå er ikke toppene i «The Lake District» spesielt høye, og vårt mål for dagen ikke stort høyere over havet enn Bynuten hjemme.

Det ville likevel bli en topptur i «The Lake District»

Vi bor i Keswick, og turen skulle starte i Glenridding ved Ullswater. Noe som betød en busstur på en halvtime eller så. Ikke hele gjengen så syn på over 600 høydemeter opp, og det samme ned. Vi ble 24 tilsammen på denne turen.

Det er sjeldent at været hindrer tur. Denne gangen var været ekstra pent. Lite skyer nesten ikke vind og nesten 20 grader, Egentlig nesten et perfekt turvær, men det ville selvsagt bli varmt oppover bakkene.

Opplegget er at vi går turen og har med lunch – og drikke. Denne gangen tok i hvert fall både jeg og Bestyrerinnen med ekstra vann. Og vi fikk bruk for drikken. Det ble som tenkt en varm opplevelse.

Turen startet fra parkeringsplassen og går langs Ullswater mot Glencoyne House. Det går en stikkvei oppover rett før, og her tok vi opp. Stien går oppe i lia over Glencoyne og ovenfor et steingjerde. Det første stykket i skog med skygge. Det ble straks varmere i sola – og oppover bakke.

Det er en lang, av og til bratt bakke, men helt uten problemer. Det er bare «tungt» å komme opp, ikke vanskelig i det hele tatt. For vår del, med italienske guider, ble det litt høy fart avbrutt av hyppige stopp.

Etter min erfaring går det adskillig lettere med jevn fart og uten egentlige stopp. Sagt på dialekt: «de e jabnå så dræge». Uansett, vi kom opp til toppen i skaret mellom Nick Head og Sheffield Pike uten å anstrenge oss for mye.

Der tok vi peiling på toppen noen hundre meter lengre oppe og vi samlet oss for lunch. Der ble det selvsagt tatt det tradisjonelle toppfoto. Det var kø ved toppen en stund....

En god og lang stopp. Så bar det først tilbake til skaret ved Nick Head, før vi tok fatt på bakken ned.

Det hadde vært gruvedrift her oppe. Stien ned fulgte en gammel «vei» ned bratte lia. Det var egentlig brattere her enn på andre siden, men veien slynget seg i sikk-sakk nedover, og det var helt uproblematisk å komme ned.

Nedenfor det bratteste stykket gikk vi i slak nedoverbakke et par kilometer. Hele tiden med parkeringsplassen i siktet.

Nede ble det et tradisjonelt besøk på en pub for inntak av veske. Og hyggelig prat om turen og om vær og vind.

Denne turen var og på omtrent 12-13 kilometer, men med stigning på 600 høydemeter. Vi gjorde unna runden ca 4 timer, men det må være greit mulig å gjøre turen kjappere enn dette.

På mitt kart står det advarsel om at forholdene - om vinteren – kan være vanskelige. Og at turen da kun bør gjennomføres av folk med erfaring. Det er i hvert fall en helt unødvendig opplysning om sommeren i godt vær. Dette er en enkel tur.