Sommer på vei inn, vinter på tilbaketuren.

Blåfjellenden, - som vanlig.

Selv med mulighet til å ta ut på tur når jeg vil, passer det som regel å ta ut på fredag, med retur på lørdag. Selvsagt blir YR sjekket opp og jeg prøver å tilpasse meg finværet – om mulig.

Denne uka var det tidlig klart at fredag ville bli en god dag, og lørdag ikke fullt så bra. Varselet for lørdag endret seg ganske mye i løpet av uka. Det var snakk om stor nedbørsmengder midt på dagen. Og ble etterhvert til «vanlig» regn på natten og på morgenen.

Nå er været ikke en hindring for å komme seg på tur, selv om dårlig vær er ubehagelig. Ikke så kaldt og vått at turen ble utsatt. Jeg satset på å komme meg både fram og tilbake....

Fredagens tur innover heia mot Blåfjellenden ble en av de flotte turene i vår. Nå vil en tur til Blåfjellenden i mai uansett vare skikkelig fin. I år har vår og sommersesongen kommet godt i gang før den normalt så vidt starter.

Det er nesten ikke snøfenner igjen, og bilder fra 2015 viser omtrent samme snømengde i slutten av juli. Om det er den globale oppvarming som endelig slår til, så har den i hvert fall en positiv effekt i «min» hei.

Det var ikke helt sommertemperatur på vei innover, men selv med bare 10-12 grader i lufta, var det noen unger som ville bade og vannet var sikkert kaldere enn lufttemperaturen.

Det ble en tur over heia i bare ullblusen. Omtrent sommertur. Det var tørt i bakken, stein og berg var greie å tråkke på. Det var ikke noen grunn for å sitte hjemme. Det var spor innover, men de så ut til å være fra dagen før.

Noen hadde bestilt plass på hytta, så jeg ville antakelig ikke bli alene. Det viste seg å være 4 jenter som hadde gått fra Mån på torsdag. Planen var Sandvatn – samme dag. Det ble litt i overkant, og jentene tok heller to netter på Blåfjellenden.

Det kom ingen flere denne kvelden. Det ble selvsagt en kveld som mange andre på Blåfjellenden. Det er alltid hyggelig å sitte på hytta og lese eller løse sudoku. Det er ekstra kjekt om det i tillegg er noen å snakke med. Det var det denne kvelden.

Regnet YR snakket om, kom på kvelden. Jeg kunne høre regnet utenfor om natten og lyden av bekken med den lille fossen ble høyere og høyere.

Det båste og regnet, samtidig med at tåka la seg nedover fjellsidene da jeg sto opp. Temperaturen sank utover natten. Og det var ikke mer enn 5-6 grader på morgenen. Litt trøstesløst vær å ta ut – eller?

Det tok litt tid før jeg fikk summet meg og var klar til turen tilbake den morgenen. Jeg fikk på omtrent vinterklær, med lang under.

Opp bakken ble det alt for varmt. Regnet hadde gått over til yr. Jeg fikk både regnet og vinden bakfra. Det ble egentlig ikke spesielt ubehagelig. Det ble en fin tur,

Oppe ved «vaet» gikk vannet høyt over gangsteinene. Jeg snørte buksa tett rundt fjellstøvlene og vasset uti. Jeg var tørr i skoene da jeg kom over. Gore-tex`en holdt tett. Tåka la seg nedpå, men den ble aldr spesielt tett. Det var alltid minst 50-60 meter sikt.

Med tåke og regn og snøfenner ble det likevel litt «trolsk».

Oppe i høyden, går stien på begge sider av en liten stein. Da jeg var rett på siden av steinen, flagret rypa opp. Jeg fant 4 egg i et reir på sørsiden av steinen. Jeg lurer på hvor høyt jeg hoppet da rypa kom omtrent mellom beina på meg?

Nedover mot Hunnedalen ble det en grei tur. Egentlig mer enn grei, det ble en skikkelig flott tur, selv i det dårlige været.

Nesten nede, hørte jeg sauebjeller. Det var en ganske stor drift som var på vei mot gjeterhytta ved Blåfjellenden. Og selvsagt traff jeg kjentfolk.

En hyggelig avslutning på en kjekk tur.