Oktobertur i heia.

 Regn, vind og regnbuer.

Tiden går fort, og plutselig er vi oktober, og høsten er nesten over. Vinteren står for tur. Oktober er en måned hvor det hvert år er frost og snø noen dager. Som oftest forsvinner snøen ganske fort, og om det er frost, så tiner det på dagen og fryser på om natten.

Så lang i år har det ikke vært antydning til frost. Det har muligens vært en dag hvor det har vært ned mot null på natten, men ikke mer enn det.

Det er ikke vinter, men vinteren kan komme på et kort besøk. Det er så avgjort heller ikke sommer. Vind og regn og lav temperatur er ikke å spøke med. YR blir brukt til å bestemme dagen for tur.

Yr vartet opp med «ekstremvarsel». Vind med storm i kastene og nedbør i mengder. Store mengder. Det kunne se ut som det var et «værvindu» både på lørdag og mandag. For søndagen var værmeldingen skikkelig trist, med vind og regn.

Nå kunne det passe bra med en litt lengre tur innover. Det har ikke blitt så mange ganger jeg har fått anledning til å bli flere netter på Blåfjellenden. En dag ekstra ville også gi meg anledning til å få gjort noen av jobbene som har ligget på vent.

Etter som årene går blir det mer og mer klart at «overskuddet» fort blir brukt opp. Jobbing etter å ha gått innover – en tur på to og en halv time - med tyngre sekk en vanlig, er tungt.

Selv uten «vinterværmelding» ble det til at jeg kledde meg med vinter klær. Det vil si lang under og ekstra lag mellom ullblusen og Gore-Tex jakken. I sekken lå det vind og vanntett lue, og vanntette hansker. Lette, tynne strikke hansker, er alltid med, som regel flere par. Jeg blir lett kald på hendene, og da er tynne hansker greie å ha med.

Det regnet så vidt på parkeringsplassen, men temperaturen var i nærheten av ti grader. Det var i hvert fall ikke vinter. Vinden kom fra sør, og jeg ville få været bakfra. Det er i grunnen greit å ha været fra den siden. Det blir liksom en litt bedre tur da.

Etter en skikkelig tørr sommer var det nå kommet en god del regn, mer mer skulle det bli. Det var greit å komme fram, men jeg gikk forsiktig. Det var glatt i sorpa.

Et stykke oppover kom det regn, men også sol. Jeg fikk følge av regnbuer en god del av turen over heia, det var med andre ord regn og sol om hver andre.

Det kom en gjeng i mot. Tre karer med tunge sekker, de hadde valgt å overnatte inne i stede, som planlagt, i telt. På turen fra Flørli til Blåfjellenden hadde de været midt i mot, og var både våte og kalde da de kom til hytta og valgte å overnatte inne.

Jeg var ikke spesielt våt eller kald da jeg mo ned til Blåfjellenden. Mor og datter hadde kommet fra Sandvatn, og de hadde hatt mye dårligere vær enn meg. Det hang våte klær lagvis rundt ovnen.

Jeg jobbet både lørdag etter turen inn, og en god del av søndagen. En del arbeid som har ligget ugjort, ble endelig tatt tak i. Det kom noen nye lemmer i stien mot Hunnedalen, og skille«gardiner» på hemsen i annekset kom på plass. I tillegg ble det også en runde med rydding og renhold.

Det regnet natt til mandag, og på morgenen var det grått, uten en gløtt av lysning i skydekket. Jeg savnet virkelig værmeldingen. Det kunne vanskelig bli stor verre, så jeg ventet noen timer. Det ble opphold inne i mellom, sola kom faktisk igjennom, men det varte ikke lenge før det igjen regnet.

Tilsynelatende ble det bedre etter hvert, og jeg bestemt meg for å ta ut neste gang det kom en lysning i sør. Jeg fikk nesten opphold opp bakken, men over heia ble det vind, regn og sure forhold. Været kjennes alltid mer om det kommer rett i mot og regn og vind kjennes i ansiktet. Selvsagt kom det skikkelig slagregn på det høyeste punktet. Det dårligste været kommer alltid øverst.

Heldigvis ble det omtrent opphold det siste stykket mot bilen, og jeg slapp å sette meg inn med regn rennende fra klærne.

En flott oktobertur, nå gjelder det bare at snø og frost holder seg vekk en stund til, slik at det blir mulig med flere turer innover i år.