Tur nummer fem – Sukkertoppen, Våres plass og Eivindsplass.

Uten turfølge, men mange andre som også var på tur.

Det var snakk om regn. I Puerto Rico. Ikke mye, men med truende skyer i tillegg ville mange på tur. Det er liksom ikke mye vits i å ligge på solsenga uten sol. Gjengen ville gå en strandtur. Turansvarlig Edvin og assisterende turleder Anne Margrete har ikke mange sandstrender å boltre seg på. For oss som har tilholdssted på Jæren er situasjonen litt annerledes.

Det var bare jeg som ikke ville på strandtur. Med resten av gjengen på vei ned bakken mot Balito, kunne jeg sette kursen mot Norskeplassen. Denne gangen valgte jeg å gå «Dalen» innover, og oppdaget, litt til min overraskelse, at det faktisk går litt oppover. Jeg trodde stien i «dalen» var omtrent flat.

Det var helt greit å være alene på tur. Det er ikke til å komme fra at jeg nok er i litt bedre form enn Bestyrerinnen. Jeg bruker tross alt noen – mange – flere timer på ture enn det hun får til. Det merkes spesielt opp bakkene. Og det er noen høydemeter opp fra Natural Park til Norskeplassen.

Det ble ingen stopp der, på vei innover. Det var en god del folk på Norskeplassen, nesen alle plassene var opptatt.

Jeg tok stien mot «Sukkertoppen» en kilometer lengre innover – og 100 høydemeter oppover. Der ble det knapt tid til et bilde. Det gikk fort denne dagen.

Jeg ville innover mot «Våres plass», og gikk på. Det var ikke så mange andre jeg traff, men ved varden var det en hel del mennesker. Her ble det tid for litt drikke – så vidt, før jeg snudde og tok samme vei tilbake.

Det ble til at jeg også tok med meg Eivindsplass denne gangen. Jeg klarte å komme bort til plassen ute å rote meg bort. Jeg har gjort det et par ganger. Det ble til at jeg gikk rett forbi,og fortsatte bare nedover bakken til jeg mistet stien helt i bunnene. Sykkelstien lokket meg på avveier, men jeg fant ganske fort ut at jeg var på villspor og gikk tilbake til den vanlige stien. Opp mot Sukkertoppen. En drøy bakke, som jeg kom opp i god stil.

Fra Sukkertoppen bar det i god fart tilbake til Norskeplassen, hvor jeg måtte stoppe for å drikke. Fortsatt var det ganske mange folk der, og flere var på vei mot benkene, som den gangen også var temmelig fulle. Etter en liten pause tok jeg ut mot Natural Park. 

Fra Norskeplassen og ned til hotellet er det omtrent tre kilometer. Det er mye flatt terreng, før det kommer en ganske grei bakke, som ender ut i den bratte bakken. Her er det mulig å holde god fart. For min del gikk det unna på ca 30 minutter, noe som er opp mot 6 kilometer i timen, noe som er bra utenfor vei.

Siden jeg ikke hadde med noe som målte avstanden, kan jeg ikke være helt sikker, men jeg mener turen var på omtrent 12 kilometer totalt. Den tok meg tre timer, men da gikk jeg ganske fort.

En flott tur, og det var kjekt å virkelig kunne, strekke ut selv om det for andre må se litt underlig ut.