Hellestø-stranden fra Sele med kjekt følge.

Flott vær og mange folk

Det skulle bare være en kjapp tur. En tur på omtrent 7 kilometer og som normalt går unna på noe over en time. Det er slike dagligdagse turer som ikke kommer med i loggen. De er bare «trening».

Det ble en litt annerledes. Første juledag er ikke dagen da jeg tar på langtur alene. Det er heller dagen jeg virkelig anstrenger meg for å finne en god grunn til å sitte hjemme og se ut vinduet.

Denne gangen var det været som gjorde det umulig å unngå tur. Sol fra blå himmel og nesten ikke vind. Selv med litt snø og is på bakken ville det være mulig å ta en tur.

Bestyrerinnen mente det var dagen for å ta ut, og hun kunne godt tenke seg selskap. Hun var i utgangspunktet innstilt på en kjapp strand-tur.

Den kjappe turen er vanligvis fra Sele havn til Hellestø, og tilbake. Som nevnt omtrent 7 kilometer helt uten bakker eller andre utfordringer. Det blir likevel ikke helt en spasertur. En del av turen går på sti, litt på vei men mye på sand og i sanddyner. Noe som kan være tyngre enn det høres ut som – om sanden er løs.

Nå kan vinden være en utfordring her i kanten av nordsjøen. Denne dagen var det som nevnt omtrent vindstille. Gode forhold, nå en ser bort fra litt is og snø.

Alt på Sele kunne vi se at det likevel var en usedvanlig dag. Det var biler over alt. Parkeringsplassen var full, men vi fant en plass helt i kanten. Med mange biler blir det også mye folk.

Det var ikke glatt. Isen var for det meste forsvunnet, og så snart vi kom bort i sanden, var det strødd. Naturlig strøing i dynene. Vi kom enkelt nedover mot Hellestø, selv om vi måtte gå litt «rundt» for å holde avstand til andre.

Ute på Hellestø-stranden, som er bred, var det greit å holde en meters til andre, men det var likevel mer folk på stranden enn jeg hadde sett noen gang på vinteren. Det var nærmest like mange som en litt solrik dag midt i uka på sommeren.

Det ble ingen pause i enden av Hellestø-stranden. Vi snudde og tok fatt på tilbaketuren. Samme vei som vi kom – trodde vi.

Det var mye folk, noen gikk med oss, mens andre kom imot. Med lav sol midt i mot var det vanskelig å se om det var kjente. Sigbjørn og Anne Lise var også på tur, og vi holdt på å passere, uten å kjenne igjen svoger og svigerinne.

Det ble likevel en stopp, for prat. Vi tok selvsagt følge. De var også på en kjapp tur, men de tar vanligvis en litt annen vei på tilbaketure. De velger innsiden, baksiden av sanddynene.

Det ble som vanlig en kjekk tur i godt selskap. Vi har gått sammen i noen år, og har funnet et tempo som passer alle. Det blir til og med anledning til litt småprating underveis.

Med det lille tillegget som kom fordi vi valgte å ta følge med Sigbjørn og Anne Lise på tilbakeveien, ble turen på over 8 kilometer og vi brukte omtrent et par timer. En kjekk og grei tur i flott vær.