Taumevatn Turisthytte.

En flott, men kort tur.

Det var nok en av disse dagene der jeg ikke helt klarte å bestemme meg for hvor turen skulle gå. Jeg hadde vært på de fleste vanlige turene i det siste, og oppe i heia – over 1000 moh er det fortsatt snø.

Jeg tenkte på en tur fra Gramstad, men det var ingen tur som fristet helt. Været var i hvert fall alt for flott til å sitte hjemme. Det måtte bli en tur. Jeg tekte på en kjapp og kort tur. Hvor ville det være mulig å gå. Skulle jeg for eksempel ta til Vårlivarden?

Taumevatn dukket plutselig opp som et alternativ. En tur til Taumevatn betyr mye kjøring og lite tur. Det siste ville egentlig passe bra, og siden jeg alt hadde planlagt tur fredag lørdag, kunne det passe bra å ta turen inn til Taumevatn denne dagen.

Værmeldingen var raus med både regn og vind og lavere temperaturer fremover. Skulle jeg inn til Taumevatn før langt ute i juli, så måtte det bli nå.

Jeg så for meg en og en halv time kjøring, men det ble mer. Sykkelløp hadde stengt Hunnedalsveien fra Ålgård, så det ble en omvei om Søredalen.

Det tok tid før jeg sto ved bommen i Flatstøldalen, og turen opp og ned for hente og bringe nøkkel, tar tid. Jeg var ikke klar for tur før i tolv-tiden. Det var to andre biler, men jeg så ikke folk på hele turen.

Det var skyet med sol inne i mellom. Jeg hadde en litt kald vind i mot, men det gikk så vidt uten å ta på jakke. Bakken var litt våt etter regn den natta, men eller var det skikkelig tørt, og greit å gå.

Jeg kan forstå at mange familier med unger, og som har mulighet til å kjøre inn til Elsvatn, velger å gå til Taumevatn. Det er ikke stort mer enn fem kilometer innover, og det er ingen «skikkelige bakker. Det går litt opp og ned, og i mange av myrene er det lagt ut ganglemmer. Det er nesten mulig å komme inn tørr på beina selv om det regner skikkelig.

For meg blir det litt slik at jeg gjerne vil besøke flest mulig av hyttene til STF hvert år. Til nå har det bare blitt 4 hytter, og totalt i løpet av et år ligger jeg antakelig på omtrent ti hytter. Det er greit å få med mange så tidlig som mulig.

Inne på hytta, ble det til at jeg tok pausen innendørs. I sola var det varmt, men den gjemte seg bak skyene, og i trekken ble det for kaldt til å sitte ute. Det hadde antakelig gått greit om jeg hadde skiftet bluse, men det ble til at jeg beholdt den svette blusen på.

Jeg synes alltid det er lettere å gå tilbake. Turen inn virker tyngre, selv om det ikke er spesielt mye bakker.

Nå hadde jeg sola i mot og vinden bakfra. Det kan ha gjort sitt til at det gikk lett på tilbaketuren. Jeg syntes i hvert fall det var en kjekk tur mot Elsvatnet.

Bommen var oppe da jeg kom ned til Flatstøldalen, og jeg slapp spaserturen opp og ned – to ganger. Likevel var det en lang og kjedelig tur før jeg var hjemme. Også på tilbake turen var veien stengt i Oltedal, og det ble en liten omvei.