Vårlivarden fra Øvre Hetland

En kort og bratt tur.

Turen til Vårlivarden er kort, og det går lett mindre enn to timer fra starten ved parkeringsplassen på Øvre Hetland til jeg er tilbake igjen. Selv ved å gå om Lundekvam, er det fortsatt en kort tur på omtrent to timer. Den burde egentlig ikke være med i loggen.

Det som gjør denne turen litt spesiell, er den bratte bakken opp fra Myrland til toppen. Rett opp,. Jeg trives ikke i slikt terreng, og unngikk den bakken i mange år. Selv nå, må jeg overtale meg selv til å starte oppover direkte mot toppen.

Det var så avgjort ikke meningen å klatre opp den bratte bakken til toppen denne gangen. Jeg ville bare ha en lett og kort tur. Det hadde blitt en god del lange og «tunge» turer i det siste.

Antakelig vill en sprek og trent synes mine langturer bre er en spasertur. Ting endre seg etter som årene går, og det har for min del gått mange år.

Det var alt for fint vær til å sitte hjemme, og det fristet ikke med en tur langs sjøen eller rett ut fra stua. I tillegg var det søndag. Selv om Bestyrerinnen må holde seg hjemme på grunn av over-tråkk, så burde det bli en tur for meg.

Slikt sett passet det med en kjapp tur opp til Vårlivarden. Det ville i hvert fall en søndagstur. Det tok ikke lang tid å pakke sekken og dra til Øvre Hetland.

Selv med flott vær og søndag, var det ikke mange andre biler på parkeringsplassen. Jeg ville nok ikke være alene, men antakelig ville det ikke være trengsel oppover.

Da jeg startet var planen å gå den korteste og minst bratte veien opp til toppen. Bare noen meter etter at jeg hadde begynt, kom jeg til skiltet og bakken mot Lundekvam. Jeg kunne jo ta den veien for å gjøre turen litt lengre.

Stien mot Lundekvam var nok så gjengrodd. Heldigvis var det tørt, slik at jeg ikke trengte å gå rundt myrsøkkene. Markene ved Lundekvam begynner å gro igjen. Det er ikke mange årene til skogen igjen har overtatt.

Opp over skaret mot Myrland, kommer Vårlivarden til syne, og den er lett synlig hele veien nedover mot Myrland. Et flott syn, men bakken opp til toppen er ikke kjekk å tenke på.

Det ble likevel til at jeg tok stien direkte mot toppen. Det er noen plasser der det er nødvendig å klatre. Jeg bruker både armer og bein, og sikrer så godt som mulig. Andre kommer seg helt enkelt oppover, for ikke å snakke om nedover. Jeg har sett folk løpe ned.

Et stykke oppe i bakken gikk jeg på kjentfolk. Han har godt de fleste plasser i Rogaland og har tatt bilder. Nå var vi begge oppover lia mot Vårlivarden. Det er alltid hyggelig å snakke med fjellfolk, og en liten pause passet bra.

Det ble en grei tur til toppen. Uten egentlig store problemer. Bakken nedover mot Kålatjørn er ikke like bratte som den på andre siden, men fortsatt byr bakken på en utfordring eller to. Det går ikke fort.

Det ble Ingen omvei på tilbaketuren. Stien nedover mot parkeringsplassen er helt grei, selv om det er noen bratte og steinete steder.

Det er en flott tur å gå fra Øvre Hetland om Lundekvam og rundt på andre siden. I godt vær, som denne dagen, var det virkelig kjekt å få oppleve naturen rundt Vårlivarden.