En dag uten vind og med blå himmel på HøgJæren.

Sammen med broderen.

Broderen ville gjerne på tur. Han er fortsatt ikke helt klar for en langtur. Hofte og knær setter en stopp for det. Jeg tror det er alderen som slår ut, men siden vi er nok så nøyaktig like gamle så holder ikke det heller.

Når broderen er klar for en tur, er det virkelig kjekt å få være med. Vi har gått noen turer fra Sælandsskogen i det siste, så denne gangen foreslo broderen at vi fikk ta en tur på Høgjæren.

Høgjæren er et flott turområdet. Det er forholdsvis flatt, med lite som stenger for utsikten. Det er stor sett mulig å se havet ute i sørvest, og fjellrekkene mot øst. Det er vindmøller omtrent horisonten rundt, vi har talt 260, og det er ikke bare fint.

Utsikten, det å kunne se langt, i alle retninger et stor pluss. Jeg synes det er flott å gå tur i et slikt åpent landskap, med lyngheier og bare noen skogsdotter rundt om.

Nå er det mange muligheter for tur i dette området. De fleste starter fra Holmavatn og går til Steinkjerringå og tilbake. Noen tar runden til Synesvarden og så til Steinkjerringå og tilbake til bilen.

Vi stopper ofte på parkeringsplassen ved Tovdalsveien og går mot Synesvarden og så Steinkjerringå. Det er selvsagt mulig å gå om Holmavatn på tilbakeveien, men oftest blir det frem og tilbake på samme sti. Det var denne turen broderen ville gå denne dagen.

Det var en virkelig flott dag. Det var ikke snakk om annet enn kortbukse og en lett ullbluse, men vi var begge usikre på om vi skulle ta fjellsko eller lettere tursko. Vi valgte lette lave sko, og det var så avgjort det rette denne dagen. Det var tørt nok, og det var bare noen får fuktige plasser på turen.

Det var sol fra blå himmel. Ikke en sky å se. Best av alt var at vinden, som alltid blåser her oppe, holdt seg vekk. Alle vindmøllene, hele horisonten rundt, sto stille da vi startet.

Det er ofte kaldt i starten, og vi hadde begge med en lett jakke til å ha over ullbluse, Begge lot jakken være igjen i bilen, og den ble ikke savnet på turen. Det var varmt i bakken oppover med sola i nakken.

Fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien er det laget en egen innegjerdet «vei» oppover mot Kartakalven og videre mot Synesvarden. Det går en dårlig traktor vei litt nedenfor, men gjennom området hvor det er dyr. Ofte mange dyr. Vi går som oftest denne snarveien og sparer noen høydemeter og muligens to minutter.

Denne gangen var det ikke snakk om annet enn å ta den merkede stien. Det lå ungdyr i hopetall der vi eller ville ha kommet fram. Broderen så ikke syn på å braute seg fram gjennom dyreflokken på tross av at vi begge er utstyrt med stokk.

Denne dagen var det også andre på tur. Vi så folk på toppen av Synesvarden sa vi gikk oppover, og på toppen kunne vi se folk på stien nedover mot Steinkjerringå. Nede ved statuen, var det flere folk. Noen hadde pause, mens andre gjorde som oss og bare snudde og fortsatte turen.

Turen fra Tovdalsveien ned til Steinkjerringå og tilbake, er omtrent 10 kilometer. Dagens tur var virkelig flott med høy himmel og godt vær. Vi var begge fornøyd med utflukten da vi igjen sto ved bilen. En nesten vindstille dag på Høgjæren måtte brukes på beste måte.