Litt høst, litt vinter og mye sol mot Blåfjellenden.

En tur midt i uka med godt vær. 

Det er ikke så veldig mange dager siden det var skikkelig sommertemperatur, både hjemme og i heia. Denne uka mente Yr temperaturene ville være mer vinterlig enn høst. Det var likevel ikke vanskelig å se at det måtte bli en tur fra torsdag til fredag.

Yr mente det ville bli to dager med sol, men kaldt. Vinden ville fortatt holde seg borte, så det kunne lett bli bra turvær. Jeg pakket sekken på torsdag morgen og dro oppover.

Selvsagt var værmeldingen ikke helt riktig. Det manglet sol. Jeg hadde overskyet vær til jeg kom inn til Blåfjellenden. Nå var ikke det noe problem, det ble i hvert fall ikke så mye svetting som om jeg hadde sola i ryggen.

Bare et lite stykke innover kom det en stor gjeng i mot skole-elever med voksne på tur tilbake til sivilisasjonen etter to dager (uten dekning) på Blåfjellenden. Antakelig hadde de hatt et flott besøk, i hvert fall fikk de en flott dag tilbake med opphold og lite vind – selv om det var kaldt.

Til nå har vinteren ikke vist seg der jeg har vært. Turen over heia på vei innover, var nesten som vanlig. Det var fortsatt ganske tørt, men glatt i sorpa, og jeg gikk – som vanlig – nok så forsiktig.

Ikke forsiktig nok – plutselig tok skoen borti på undersiden, og jeg lå langflat.

Selv om det gikk fort og jeg var midt i en ganske steinet del av stien, kom jeg fra uhellet uten skade. Et lite skrubbsår på hånden var alt. Det tok likevel litt tid for å komme skikkelig igang igjen.

Nede på hytta var det sol. Det ble adskillig varmere i sola, og jeg fant fram te og skoleboller og satte meg i sola på terrassen foran hovedhytta. Det ble en hyggelig stund for meg selv, med utsikten ut over Fidjadalen som selskap.

Jeg ble alene på annekset, men på hovedhytta kom det tre karer fra Tyskland. En av disse var på en rundtur, og ble nok overrasket av snøværet senere i uka.

Det blir tidligere og tidligere mørkt. Siden det var blå himmel og klart, trengte jeg ikke å tenne stearinlysene før i åtte-tiden. Det er også lenge mørkt om morgenen, men med fortsatt godt vær, var det lyst da jeg sto opp.

Det var meldt litt regn midt på dagen. Jeg ventet, men så ikke noen tegn til regn og tok ut i et-tiden. Fortsatt med blå himmel og nesen ikke vind. Selv om jeg startet så pass sent lå det fortsatt litt is langs gangveiene fra hytta. Vinteren er ikke langt unna.

Turen tilbake til Hunnedalen ble virkelig fin. Sola sto midt i mot en stund, og ga varme. I skyggene var det fortsatt kaldt. Oppe i høyden var det ikke antydning til frost, selv om det må ha vært nær null.

Det var en tysker på vei innover, og nesten nede i Hunnedalen kom en av folkene på gjeterhytta ved Blåfjellenden i mot. Han skulle innover på ettersanking av sau. Det skulle også gå en kar fra Langavatn og over heia for å prøve å finne de siste dyra. Han hadde en lang dag i heia foran seg.

Denne gangen var det helt greit å komme ned til bilene. Det har antakelig blitt litt mange og – for meg – lange turer i det siste og det har vært tungt å komme i gang. Det skal ikke lange stunden på tur, før jeg synes det er greit å gå, men hjemme blir det mye sløving i godstolen på kveldene.