Vårlivarden en flott høstdag.

Fra Øvre Hetland om Lundekvam og bratt til toppen.

Etter to virkelig flotte dager i heia, måtte jeg finne ut hva jeg ønsket å gjøre på søndagen. Værmeldingen var fortsatt god. Spesielt at vinden også de neste dagene ville holde seg borte. Hva skulle jeg gjør.

Jeg hadde god lyst til å ta rundturen i Madland. Det var planen helt til søndags morgen. Det var dis og tåke og ganske vått ute den morgenen. I tillegg var jeg nok heller ikke helt klar for nok en langtur. Jeg kunne godt ha bruk for en litt kortere tur – selv om det ville bli bra vær.

En kort tur, men som likevel ga litt utfordring? Tanken gikk nesten med en gang til Vårlivarden og turen fra Øvre Hetland til Lundekvam og til toppen den bratte veien.

Jeg bestemte meg ganske kjapt for at det måtte bli turen denne dagen. Det var en stund siden jeg hadde gått denne ganske korte og kjappe løypa, men den byr – for min del – på noen ganske drøye utfordringer på veien opp mot toppen fra Myrland.

Det ville nok være andre enn meg på tur denne dagen. Søndag og god værmelding får folk på tur. Det var en del biler på øvre Hetland, og spor innover mot Lundekvam. I tillegg til spor var det mye vann og sorpe i myrsøkkene. Det ble litt hopping fra stein til stein for å komme fram.

På toppen over Lundekvam, fikk jeg øye på Vårlivarden mellom trærne. Sola hadde endelig kommet igjennom og det så ut til å bli en virkelig flott dag.

På Myrland var det nesten 20 biler. Så mange tror jeg ikke jeg har sett på noen år. Det ville være folk mot toppen og antakelig mange som beundret utsikten øverst.

Jeg hadde følge med noen nedover mot Dyraliå og den bratte stien mot toppen, og selvsagt kom det et par karer friskt joggende forbi som også ville oppover. De forsvant ganske fort oppe i bakken, men jeg tror ikke de løp i de bratteste partiene.

Som vanlig var det et par plasser der jeg fikk pulsen opp. På de bratteste partiene bruker jeg ganske lang tid, og både sikrer og tar det rolig. Andre bare klatrer opp uten å bry seg om stup til venstre og lite å ta tak i for både sko og hender.

Det var folk på toppen. Utsikten var også litt spesiell. Vanligvis er det flott å se både utover mot byen og innover i fjellene. Denne dagen var det tåkedis nede i dalene og bare toppene stakk opp. Litt uvanlig, men flott.

Det ble et kjapt besøk på toppen, før jeg fortsatte nedover på andre siden. Fortatt er det noen plasser der jeg går forsiktig, men det er lettere nedover på nordsiden.

Det er så pass greit å gå at jeg igjen fikk anledning til å sjekke utsikten og litt lengre nede, høstfargene. Det var langt mer grønt rundt Vårli enn lengre oppe i heia, men likevel var det flotte høstfarger på bjørka.

Det tok likevel ikke lang tid før jeg igjen var nede ved parkeringsplassen. Turen rundt Lundekvam og Vårlivarden er ikke lang, og selv om jeg tok det ganske rolig både oppover mot toppen og nedover på andre siden, brukte jeg ikke stort mer en vel to timer. Det ble en kjapp men flott topptur.