En firetoppers rundtur fra Gramstad.

En tung start og flott avslutning.

Det er lett å planlegge turer. Det krever i hvert fall lite svette. Det er ikke like lett å gjennomføre planen. Ofte stemmer ikke planen helt med det som er gjennomførbart.

Det var snakk om en dag med sol og ganske varmt og flott vær. En slik «inneklemt» dag mellom dager med dårlig vær. Det kunne se ut som om det ville passe med en litt lengre tur denne dagen.

Jeg kunne godt tenke meg turen om Mattirudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Resasteinen, med Dalsnuten helt til slutt.

Det er en tur på over en mil og tar normalt opp mot tre – fire timer. Det mente jeg ville være en grei tur denne dagen – før jeg startet. Alt er så meget bedre før start. Det ble ikke fult så greit etter hvert på turen.

Andre ville også på tur denne palmelørdagen. Det fine været hadde fått folk ut, og med dårlig værmelding fremover, ble det nesten fullt på parkeringsplassen, De fleste skulle nok til Dalsnuten, men denne dagen møtte jeg ganske mange på turen opp mot Bjørndalsmyra og ned fra Bjørndalsfjellet.

Det ble tungt allerede oppover bakken mot gjerdeklyveren før stien mot Bjørndalsmyra. Det var også mye våtere enn jeg hadde sett for meg. Det var glatt enkelte plasser og jeg gikk forsiktig.

Som så mange ganger før, var det flott å gå innover Bjørndalsmyra. Selv om det fortsatt er lite grønt å se, gjorde det varme sollyset at myra nesten var gylden. Litt lenge inni myra var det tydelige tegn til at våren var på gang. Noen småbjørker hadde museører og tyttebærlyngen var skikkelig grønn.

Etter en kjapp tur opp mot Mattirudlå fortsatte jeg videre mot øst. Turen gikk også denne gangen, over Kulheia omtrent som vanlig. Jeg hadde nok tatt det litt rolig oppover bakkene, så pusten og pulsen var helt grei mot bakken opp til toppen av Bjørndalsfjellet.

Det var kaldt da jeg startet. Så pass at jeg vurderte å ta på jakke, men oppover bakkene ville det jo bli varm nesten uansett. Det ble aldri kaldt. Selv på toppen var det helt greit uten jakke. Det ble en tur i bare ullblusen. På slutten av turen minnet det ikke så lite om sommer.

Turen gikk også denne gangen rett forbi stidelet mot Resasteinen og Skjørestadfjellet. Det ville ille bli en tur til «Skaret» heller. Det hadde jo vært greit å oppleve våren, for der kommer den tidlig, på sitt flotteste her.

Det var ingen tvil om at jeg måtte opp til toppen av Dalsnuten. Det blir liksom litt for kort tur om jeg ikke tar med denne toppen også. Fire topper fra Gramstad er en skikkelig flott runde, med en god del høydemeter, selv om turen ikke er på mer enn litt over en mil.

På vei mot bilen angret jeg litt på at jeg ikke hadde lagt turen om Resasteinen og Skaret. Det hadde selvsagt gått helt greit. Jeg var i god form og burde kunne ta en slik tur, selv om jeg ikke følte dagsformen var inne. Det var en grei tur.