En tur til Bjursfjellet om Engjavatnet.

En flott men lang tur.

Mens jeg gikk på jobb, var det helt vanlig å gå frem og tilbake til Blåfjellenden på lørdag, og så ta turen frem og tilbake til Sandvatn på søndagen. Og så nesten det samme neste helg. Det ble til og med en onsdagstur etter hvert.

Nå er det ikke like lett å gjøre tilsvarende utflukter. Jeg skylder selvsagt på at det blir for få hviledager inne imellom alle turdagene. Det er uansett blitt tyngre å gå bare en vei til eller fra Blåfjellenden.

Etter den første turen på beina til hytta i 2025, var jeg egentlig ikke klar for en langtur, som nå er turer på mer en tre timer. Jeg lurte på hva jeg skulle finne på. Hvor skulle jeg ta ut. Det måtte jo bli en tur.

Yr mente det skulle bli helt greit vær. Sol inne i mellom og lite vind. Siden det hadde vært tørt en god stund mente jeg det muligens kunne passe med turen til Ristøl og Lauvlia. Det ble i hvert fall til at jeg tok mot parkeringsplassen i Sælandsskogen.

Det var mange andre som ville på tur denne dagen. Det er ikke ofte jeg ser så pass mange biler på den parkeringsplassen. Det satt en hel gjeng onne ved mølle ruinene, og det luktet stekte pølser.

Som vanlig tok jeg mot Stølsletta og Vindskaret. Oppe i skaret ble det også til at jeg tok oppom Håfjellet. En ekstra bakke var egentlig ganske greit. Nedover mot Bjødnali vurderte jeg dagens tur på ny, og fant ut at det ville passe bedre å ta turen rundt Engjavatnet og oppom Bjursfjellet.

Nå er turen til Bjødnali, rundt Engjavatnet og oppom Bjursfjellet ingen kort tur – for meg. Med turen oppom Håfjellet og så opp til toppen blir det en grei mengde høydemeter. I tillegg blir det omtrent 15 kilometer totalt, og jeg bruker omtrent tre og en halv time. Dette er en langtur.

Siden det etter hvert er blitt fast takst å ta bilde av treet til broderen oppe på Bjødnali, har jeg god kontroll på hvor lenge jeg trenger på turen fra bilen til gårde. Selv om jeg ikke presset på, brukte jeg nøyaktig den vanlige tiden. Det tyder på at formen er på plass.

Selv om turen videre mot «Skogen» går på vei, er det flott natur. Jeg tar alltid en del bilder her, og stopper ofte opp, bare for å se meg rundt. Jeg blir i godt humør av den fine naturen og det er kjekt å være på tur.

Jeg var selvsagt ikke sikker på om det ville bli en tur oppom Bjursfjellet. Det ble i hvertfall ingen pause ved «Skogen» og jeg vandret lett over Skogsånå og videre bortover mot Engjamyra. Under Sulken, går det en sti opp til «Den søta hålå», og uten egentlig å tenke over det, gikk jeg oppover.

En grunn til å gå denne turen nå, var jo for å unngå ungdyra som holder til på sletta i «Den søta hålå». Jeg syntes jeg så dyr i enden av sletta, men siden stien videre oppover mot toppen var klar fortsatte jeg.

Fra «Den søta hålå» og til toppen av Bjursfjellet er det bakke – en virkelig lang bakke. Ikke egentlig bratt før helt oppe ved slutten av den gamle traktorveien. Etter det bratte partiet er det ganske grei bakke videre mot toppen.

På toppen var det denne dagen folk. En familie med en liten i sekk, som hadde kommet opp samme vei som meg, lurte på om det var en annen vei ned til Eikeland. Det gikk en kar ned bakken mot vest, og de spurte om den stien var grei. Jeg har aldri gått der, men den skal være bratt. De tok nedover....

Det var bra forhold øverst. Nede ved Engjavtnet blåste det en kald trekk, oppe på toppen var det omtrent vindstille. Litt merkelig, men slik var været denne dagen.

Fra toppen og ned bakkene og videre mot bilen er det omtrent 6 kilometer. Jeg var mer en halvveis på turen, men hadde et god stykke igjen til jeg kunne hive av meg sekken. Nedover ville jo gå greit. Det er de siste tre kilometerne på vei som kan bli drøye.

Jeg kom meg ned bakken. Dyra jeg hadde sett og tenkt på nedover, var på andre siden av gjerdet. Bakken opp mot Jærbuskaret, som jeg gruet meg litt for, laget ikke problemer, og innover mot Sælandsskogen kunne jeg holde god fart.

Det kunne se ut som jeg jeg taklet en langtur ganske bra. Turen hadde gått unna på den vanlige tiden. Jeg var ikke mer sliten eller stiv enn vanlig. Det hadde vært en kjekk tur.