En tur rundt Engjavatnet i lett regn, og med grønne bjørker.

Heggen blomstrer.

Det var snakk om opphold og overskyet vær denne dagen. Det kunne passe med en grei og ikke så lang tur. Det blir fortsatt mer og flere langturer en tidligere. Selv de korte turene er blitt så pass lange at de kommer med i loggen.

Jeg bestemte meg for å ta til Sælandsskogen, og tanken var å ta mot Ristøl og Lauvlia. Det hadde vært kjekkere å gå turen i sol, men det kunne bli en grei tur i overskyet vær også. Den endelige beslutning fikk jeg ta oppe ved gården på Bjødnali.

På forrige tur, var det røde flagg som fulgte meg. Denne dagen var det småregn. Alt på turen til Sælandsskogen gikk vindusviskerne. Det som YR mente skulle være overskyet, kom ned i dråpeform.

Nå var det ikke skikkelig regn, mer yr eller lett regn, men det sluttet liksom ikke. Jeg var faktisk i tvil om jeg skulle ta på regnjakke da jeg startet. Værmeldingen hadde jo ikke nevnt nedbør, og det var jo ikke mye regn som kom ned.

Heldigvis kom jakka på. Oppover bakkene mot Stølsletta og Vindskaret gikk det ganske greit. Det kunne virke som om formen er kommet litt på plass. Bakkene gikk i hvertfall lettere en tidligere, og det uten at pulsen kom for høyt.

Det var ikke mye utsikt oppe på toppen av Håfjellet denne dagen. Disen hang nedover fjellsidene, og det var ikke mulig å se ut til havet. I sør var det mørke skyer på vei. Alt der bestemte jeg meg for at dette ikke var dagen for den litt lange rundturen om Ristøl og Lauvlia.

Det var ikke kommet så mye nedbør at bakken var blitt sleip. Det var fortsatt omtrent tørt, og jeg kunne holde god fart nedover mot Moldtjørn og Bjødnalia. Nå er det så pass med stein og røtter at jeg måtte likevel konsentrere meg om hvor jeg satte foten.

Jeg hadde trekken bakfra og fikk ikke regn i ansiktet. Det fikk meg til å glemme hele regnet. Det ble som vanlig kjekt å være på tur. Nede ved Moldtjørn, så jeg til min overraskelse ringer i vatnet, det regnet jo fortsatt.

Jeg måtte jo opp til garden for å få tatt et bilde av treet. Denne dagen var det lyd av maskin som møtte meg, og det sto en traktor øverst. Gravemaskinen jobbet oppe i fjellsida mot sørøst. Antakelig var det bygging av ny hytte på gang. Det vil vise seg.

Siden jeg hoppet over den lange turen, ble det en runde rundt Engjavatnet og bort til «Skogen» og videre. Ved Skogsånå var det ikke dråper å se i vatnet. Det var opphold.

Det lille stykket med skog og myr fra Skogsånå og andre siden av Engjamyra, var som alltid flott. Denne dagen sto bjørkene grønne, med den spesielle grønnfargen som bare varer en kort stund på våren.

Nede ved ånå fra Sjelsetvatnet, sto heggen i blomst. Det har for meg vært et tegn på at nå er sommeren kommet. Siden vi fortsatt tross alt bare er i slutten av april, virker det litt tidlig å kalle det sommer.

Tilbake ved bilen kunne jeg ta av våte klær og få på tørr bluse. Selv med regn hadde det vært en flott tur. En sjekk på telefonen viste at det også hadde gått ganske kjapt. Jeg var i grunne godt fornøyd med dagen.