En grei runde rundt Engjavatnet.

Omtrent 11 kilometer.

Det var ikke mye tvil denne dagen. Det måtte bli en ny tur til Sælandsskogen for å sjekke om dyra tillater at jeg går rundt Engjavatnet. Det gikk greit sist, men da traff jeg bøndene som holdt dyra ute på jordet.

Det vill også passe om jeg igjen fikk sjekket opp hvor lang tid jeg brukte fra parkeringsplassen og opp til treet ved gården. Den siste tiden synes jeg formen har blitt dårligere, og jeg har brukt lengre tid enn vanlig der jeg måler slikt.

Det ville bli en ny tur uten følge, og jeg regnet heller ikke med å treffe spesielt mange folk på turen. Sist var jeg alene på parkeringsplassen da jeg kom ned. En annen grunn til å ta denne turen var også været.

Det var meldt vind, ved vindkast opp mot 20 m/sek. I slikt vær er det ikke helt greit å bevege seg i åpent terreng. Det passer bedre nede i lavlandet og i skog. Selv om jeg ville opp på toppen av Håfjellet, så ville det bare bli et kjapt besøk.

Det var noen andre biler på parkeringsplassen, og det var spor i sorpa oppover mot Stølsletta og Vindskaret, men jeg så ikke folk. I Vindskaret fikk jeg vinden rett i mot, men den var ikke så sterk som meldt. Oppe på toppen av Håfjell blåste det omtrent som meldt. Det ble ingen stopp.

Selv om det ikke hadde regnet spesielt mye de siste par dagene, var vannet i Moldtjørn så pass høyt at jeg måtte gå i ura på innsiden. Da jeg kom ut på myra før brua, var det - igjen - - nærmest vassing.

Det var ingen spor av folk opp mot garden, og jeg kunne heller ikke se andre på veien mot Sjelset. Jeg hadde bestemt meg for å prøve å ta turen rundt Engjavatnet, og labbet bortover veien mot Skogen.

Dyra var på plass på marka nedenfor hytta. De var på vakt etter at jeg kom ned på sletta, men tok ikke i mot meg da jeg svingte mot tunet. Det gikk helt greit å komme forbi flokken denne gang. De er antakelig blitt vant med at folk tar denne turen.

Værmeldingen hadde nevnt sol og opphold. På denne turen var det overskyet og det kom faktisk noen små dråper da jeg gikk innover mot Skogen. Det ble en nesten tørr tur, og vinden laget ikke problemer.

Jeg lurte et lite øyeblikk på å ta traktorveien ned til Ødegård for så å gå mot Sjelset. Det ble likevel til at jeg gikk den vanlige veien over Jærbuskaret. Nede ved Sæland, fikk jeg endelig se hvorfor de har laget ny bru. Det skal bli en parkeringsplass ser det ut som.

Ved bilen kunne jeg sjekke hvordan det hadde gått på denne turen, som er mellom 10 og 11 kilometer. Jeg hadde brukt nok så nøyaktig 2 1/2 time på¨turen, og det var jeg i grunnen godt fornøyd med. Som vanlig hadde det vært en flott og kjekk tur i eget selskap.

Mattirudlå, Bjørndalsfjellet, forbi Fjogstadnuten og så Dalsnuten - i desember.

En ganske lang tur med en del høydemeter.

Det var normalt vintervær. Værmeldingen mente det ville bli 7-8 grader litt regn og noe sol. Det var i hvert fall ingen grunn til å sitte hjemme. Spørsmålet ble som vanlig, hvor skulle jeg ta turen denne dagen.

En ting var ganske sikkert. Det ville være vått, og selv med sol, så ville det være sorpe der det ikke er vann. Antakelig vil ikke bakken tørke opp før på våren. Det vil en stund fremover bli turer med ganske skitne buksebein.

Det var en stund siden jeg hadde gått tur fra Gramstad. Både den litt lange turen med fire topper, og den litt kortere turen om Resasteinen og Skaret – med Dalsnuten til slutt, fristet. Jeg var ikke sikker på hvilken tur jeg ville ta, da jeg startet mot Gramstad.

På parkeringsplassen var det andre enn meg. Det var ganske mange biler til å være midt i uka. Andre må og ha sjekket værmeldingen og funnet ut at dette var dagen med noenlunde brukbakt vær for tur.

Som vanlig ville mesteparten av folkene til Dalsnuten. Jeg tok oppover bakken mot både Fjogstadnuten og Bjørndalsfjellet. Det ble til at jeg satset på fire nuter denne dagen og tok stien mot Bjørndalsmyra.

Rett oppe i bakken kom det to jenter i mot. Etter det var jeg helt alene. Jeg verken så eller hørte andre før jeg kom ned til stien opp mot Dalsnuten. Det var spor mot Bjørndalsfjellet da jeg gikk fra Mattirudlå, og det var mer spor i bakken ned mot veien, men ingen andre.

Som ventet var Bjørndalsmyra full av vann. Det var nærmest vassing innover mot bakken opp til skaret under Mattirudlå. Nå, etter høsten, så viser også stien både innover myra og delvis oppover bakken. Til ut på våre vil det være greit å finne fram.

Det var ikke spor av snø innover i heia. De varme dagene må ha smeltet vekk alt det hvite, men jeg holder meg likevel i lavlandet. Det er ikke forhold for gamle folk oppe i heia. Det får vente til våren.

Jeg er etterhvert blitt vant med å tråkke over den lille heia fra veien rundt Fjogstadnuten og ned til Kvitemyr. Det er ikke blitt mindre sorpe, men noen meter med lemmer over de verste plassen har gjort det bedre.

Igjen ble det til at jeg tok ned til myra før jeg startet på bakken opp mot toppen av Dalsnuten. Stien over Kjyrkerindå og opp den umerkede stien tar lengre tid, og har mer sorpe og vann. I tillegg tror jeg det går fortere om Kvitemyr.

Det var andre på toppen av Dalsnuten denne dagen, og det var folk på vei opp og ned fra toppen. Det var mange med et annet morsmål enn meg på tur. Jeg lurer litt på hvordan de finner fram til Gramstad og Dalsnuten.

Det ble den vanlige veien nedover. Først stien mot trappen i sør, så over den lille enga, mot trappene i nord, forbi Revholstjørn og tilbake til parkeringsplassen. Dette er en tur jeg har gått mange ganger. Denne gangen tok turen tre timer, og det er jeg igrunnen godt fornøyd med.

Desembertur i sjøkanten med tusenfryd på bakken.

En grei og flott tur med tidlig start.

Onsdag er dagen for å treffe gamle naboer og folk som fortsatt bor i nabolaget. Stort sett folk jeg har kjent i mer enn femti år. Vi snakker jevnlig med de nærmeste naboene, men de andre kan det gå en stund i mellom hver gang vi treffes – utenom disse ukentlige møtene.

Nå samles vi klokka et, så det er egentlig tid for en kjapp tur , om jeg bare kommer meg avgårde litt tidligere enn vanlig. Ikke så mye tidligere, om jeg velger å ta en kjapp tur i strandsonen. Da bruker jeg lite tid på å kjøre frem og tilbake.

Nå må det bli en tur på et par timer eller opp mot 8-9 kilometer for å bli med i loggen. De «vanlige" onsdagsturene før samlingen, er på omtrent 7 kilometer og tar kortere tid enn det jeg regner som en «tur».

Som oftest blir det en tur «rundt Gruda» - ut kjøkkeninngangen og en god runde, før jeg treffer de andre. Den vanlige runden rundt Gruda, går på vei og er på mindre enn 8 kilometer, og jeg bruker under 1 1/2 time på turen.

Denne dagen kom jeg meg avgårde slik at jeg ville kunne ta det litt med ro før jeg igjen måtte ut av stua. Jeg ville til Bore for å gå sørover til Reve havn, og muligens litt til. Den vanlige turen er i underkant av ni kilometer, og det passer greit å legge til noen meter...

Været var en av grunnene til at jeg valgte å gå en litt lengre tur enn en kort onsdagstur. Det var meldt – nesten – opphold, og muligheter for solglimt. Med alt regnet vi har hatt, måtte jeg utnytte dagene med bra vær – selv om det skulle komme noen dråper.

Det var andre som også var på tur denne dagen. For det meste folk med hund – som selvsagt må luftes. Det er en del spor av hund igjen i stien, og selvsagt noen hundeposer strødd her og der.

Fra parkeringsplassen og sørover går jeg på innsiden av stranddynene. I et flatt og fint terreng, med ganske kort gress over sandjord. Det er virkelig flott å gå dette stykket sørover mot Fuglingene, og stien er mye brukt.

Denne dagen stakk sola bare så vidt over skyene helt i sørøst så tidlig på dagen, og det var morgenlys. Det ble litt sol inne i mellom skyer, og både på veien sørover og nordover, var det et virkelig flott lys

Det ble til at jeg stoppet noen ganger for å ta bilder, men også for å kikke på naturen. Det var bølger og døninger denne dagen. En masse folk var alt ute i sjøen for å surfe. Etter noen dager med dårlig vær var det igjen forhold for surfing.

Sporene fra det dårlige været var godt synlig. Sjøen hadde gått helt opp til sanddynene og vasket ut sand. Et lite stykke ved Sandsenden var igjen blitt rullesteinstrand. Her endrer det seg hele tiden. Neste gang kan det igjen være sandstrand.

På vei tilbake fikk jeg noen ganske få dråper på med. Helt som både Yr og Storm hadde meldt. Nok til at jakken ble våt. Med hetta oppe blir det kikking ned i bakken, og det dukket opp en blomst omtrent midt i stien.

En enslig, litt forpjusket Tusenfryd, holdt stand helt til ute i desember. nede ved sjøen. Litt underlig å tenke på, at i nord er det mørketid og vinter med snø.

Fra Kleiva ved Sæland og ut Trosdalen.

En ny, ganske flat tur med flott natur.

Det er ikke så ofte jeg går på nye og ukjente stier. Jeg holder meg helst til de gamle og velkjente. Noen ganger blir det likevel til at nysgjerrigheten tar over. Som oftest skyldes det at noen jeg kjenner har vært i et, for meg, ukjent område.

Denne gang hadde både min datter, Sigbjørn og Anne Lise nettopp vært på nord og vestsiden av Bjursfjellet. Jeg har ikke en gang startet en tur fra gamle Eikeland skole. Der har jo «alle» vært. Men altså ikke jeg...

Jeg hadde sjekket kartet før jeg tok ut, og sett på de mange traktorveiene som går i området, og som for noen omtrent leder til toppen av Bjursfjellet. Jeg har mange ganger tidligere tenkt på å gå mot Bjursfjellet fra veien langs Edlandsvatnet. Det har det aldri blitt noe av.

Etter å ha sjekket mulighetene, fant jeg ut at det kunne passe å gå fra Sjelset eller Kleiva og ut Trodalen til jeg kunne se ned mot Edlandsvatnet. Det burde bli en tur på omtrent 2 timer eller mer, og gikk det fortere, så kunne jeg jo legge turen opp i høyden og ned til Sjelset.

Den turen så ut til å være temmelig flat – omtrent som en strandtur. I tillegg så det ut som om det ville vøre traktorvei stort sett hele strekningen. Ingen store utfordringer, men for en første tur i området, så kunne det passe.

Jeg parkerte denne gang på parkeringsplassen i Kleiva – ved Woodling. Jeg kunne ha parkert på den vanlige plassen i Sælandsskogen og gått til Kleiva. Det er bare ca en og en halv kilometer på traktorvei.

Etter å ha fått på støvler og sekk, var det bare å ta fatt på veien mot Sjelset. På kartet står det at også denne veien heter Sælandsveien, men det er ikke vei nummer 4428. Første «hinder» var om jeg måtte gå gjennom tunet til gården, men veien gikk helt utenom.

Videre bar det på godt vedlikeholdt grusvei mot Ødegård på vanlig traktorvei. På kartet kunne det se ut som om jeg måtte gjennom tunet her, men også her var veien tydelig utenom garden. Fra Ødegård var det (dessverre) asfalt til Riset.

På Ødegård snakket jeg med en som kunne fortelle at hun hadde syklet ut Trodalen. Da burde det ikke være noe problem å gå. Hun viste meg også hvor de fleste tar oppover mot Bjursfjellet. En sidevei rett før garden.

Selv om det er mye dyrket mark og til og med asfalt, så er det egentlig et flott landskap. Nok så ulikt hva jeg er vant med nede på flate Jæren. Markene var tydelig i bruk, og jeg tror ikke jeg vil anbefale en tur som min når det er dyr ute på beite.

Etter et stykke på asfalt bar det igjen ut på traktorvei etter Riset. Litt lengre inne var det en nærmest rund mark, med traktorvei på begge sider. Litt ute på flate marka var det en liten høyde med stein og trær. Den har det litt underlige navnet Hustrustolen. En eller annen gang får jeg vel en forklaring på navnet.

Veien rundt marka gikk opp turens eneste bakke – og ned igjen på andre siden. Videre var det Hålandsskogen og så innover Trosdalen. Jeg gikk dalen til ende, og nedover Trongane mot veien og Edlandsvatnet. Jeg snudde etter en kort stund og tok fatt på tilbaketuren. Nedover langs Trosdalbekken var det eneste stykke sti på turen.

Da jeg igjen nådde Ødegård, bestemte jeg meg for å legge turen opp traktorveien til Akstervegmyra, og så over til Jærbuskaret. Fra der ble det den vanlige veien ned til Sjelset og tilbake til Kleiva».

Frem og tilbake samme vei vil antakelig være omtrent 9 kilometer, med min omvei opp til Jærbuskaret og så tilbake til Sjelset, ble det nesten 11 kilometer. På nye stier går det alltid senere enn «vanlig». Jeg skal se litt på naturen og ta noen bilder. Slik tar tid. Jeg brukte i underkant av tre timer alt ti alt.