Bore mot Sele og så til Fuglingene og Sandsenden.

Det ble en annen tur enn planlagt.

Planen var å ta en tur fra Bore til Hellestø og tilbake. Egentlig en ganske kort og grei tur. Det blir omtrent 12 kilometer totalt. Dette er en strandtur, uten bakker og helt uten is. Nå kan det være vanskelig å komme over rulleseinene før Sele, men det er ofte mulig å gå på innsiden.

Vinteren hadde kommet på besøk, og termometeret utenfor kjøkkenvinduet viste minus 3 grader. I noen dager skal det være både frost og flott vær med mye sol og lite vind. Det er jo ikke mulig å sitte inne i slikt vær.

Det er selvsagt alt for tidlig å begynne med vinterturer på stranden, men når været ikke samarbeider, blir det alternativet. Første problem denne dagen var å skrape fram bilen. Den var selvsagt dekket med rim.

Det er ikke nødvendig med fjellsko på strandturene. Det finnes ikke myr, og sanden er alltid tør. Jeg hadde brukt et par lave sko på en runde dagen før og satset på samme sko denne dagen. Mine fjellsko veier omtrent et tonn. Det er greit å ha på noe lettere.

Selv om det var midt i uka, så var det andre ute på tur, og en del som hadde med surfebrett. Jeg valgte å gå rett ned på stranden, for så å gå nordover mot Sele – og Hellelstø. Da ville jeg få sola i mot og trekken bakfra på hjemturen.

Sanden var hard og grei å gå på, men bare et lite stykke nordover måtte jeg stoppe. Jeg hadde fått sår på hælen, og det kjentes ikke bra ut. Selv om jeg hadde brukt skoene dagen før,på en tur på mer enn en time.

Jeg haltet tilbake til bilen. Der hadde jeg liggende fjellskoene, men manglet strømper og ragger. For en gangs skyld måtte jeg opp i sekken og finne fram noe av det som jeg alltid har med. Denne gangen kom reserveutstyret til nytte.

Det ble veien nedover mot elva og brua. I det været jeg hadde denne dagen, var det virkelig fint å gå tur. Sola skinte og det var omtrent vindstille. Selv elva lå speilblank. Problemet var rullestenene. De var spinnglatte av rim, og jeg forsøkte å gå over, men så ikke syn på å få ankler eller bein ødelagt. Jeg snudde.

Det var varmere å gå med sola i ansiktet, men den sto så pass lavt at jeg fikk bruk for skyggen på lua. Siden jeg hadde tatt veien nordover, gikk jeg ut på stranden nede ved elva og tok fatt på hard og frosset sand sørover.

Det var lett å gå, og jeg kom ganske kjapt til der jeg hadde snudd tidligere. Siden jeg ikke hadde nådd Sele havn og langt fra Hellestø, fortsatte jeg videre sørover til Fuglingene og til Sandsenden.

Tilbake mot bilen ble det stien på innsiden av sanddynene. Der kunne jeg se innover mot fjellene, og det var kommet noe hvitt på de innerste toppene. Den første snøen pleier ikke å bli liggende, og det kan godt bli bart igjen.

Ved bilen sjekket jeg aktivitetsappen. Det ble, selv med en ekstra sving på stranden, bare nesten 10 kilometer denne dagen. I flott vær hadde det likevel vært en ganske bra tur. Spesielt siden jeg ikke kjente noe til gnagsåret på hælen da jeg skiftet til fjellsko.