Bore til Reve - et stykke sammen med Bestyrerinnen.

Første dagen med vinter.

Bestyrerinnen er ikke lenger så glad i lange turer som før. Hun går tur mange ganger i uka, men helst i nærområdet. Gjerne med pensjonister fra banken, naboer eller gamle naboer. Stort sett folk på vår alder. Turene blir ikke ofte over to timer.

For egen del synes jeg en tur – som skal med i loggen, må være på over to timer og/eller over 8 kilometer. Det blir en del kortere turer, men da blir det også for meg ofte i nærområdet og gjerne med broderen eller nabo.

Denne dagen ville Bestyrerinnen på tur, og spurte om jeg ville være med. Jeg hadde tenkt meg på en kjapp og grei tur. Ikke for lang, men heller ikke kort. Spørsmålet var om vi på en eller annen måte kunne finne en tur som passet begge.

Vi bruker begge å gå tur fra Bore og sørover. Noen ganger i sammen, men jeg går også alene, og da sørover til Reve havn. Frem og tilbake blir det en tur på omtrent 9 kilometer, og det tar normalt litt under to timer. En passe kort tur – men litt for lang for Bestyrerinnen denne dagen.

Det var snakk om vinter. For første gang denne vinteren åtte jeg skrape fram bilen før jeg kunne ta etter Bestyrerinnen mot Borestrande. Vi var blitt enige om å gå sammen sørover, og så kunne jeg fortsette videre sørover.

På Bore var det andre. Som vanlig var det en del surfere, men jeg tror ikke de hadde en spesielt god dag. Det var bare så vidt det var bølger ute i sjøen. Bakken var hard og det var greit å gå. Bestyrerinnen ble med helt ut til Sandsenden, før hun tok mot Bore, og jeg fortsatte mot Reve.

Jeg fikk en fin tur sørover. Sola i mot, og trekken bakfra gjorde at det til og med var litt varmt. Det ble straks kaldere da jeg snudde ved Reve havn.

Det går fortsatt dyr ute på jordene rundt om, men heldigvis var det ikke dyr eller spor av dyr i stien mot Reve. Denne gangen gikk jeg ikke lengre sørover for å få en mil. Det ble heller ingen pause i sjøboden. Stolene fikk stå tomme denne gangen.

Det hadde vært en ensom tur fra der Bestyrerinnen snudde og til havna. Selv der var det tomt for folk. Jeg gikk og tittet etter andre, men først etter et par kilometer, så jeg folk komme i mot lengre borte på stranden.

Jeg ble litt overrasket da jeg så at det var Bjørg og broderen som kom i mot. De var og på tur fra Bore, men ville ikke så langt som meg. De må ha gått på innsiden av sanddynene, mens bestyrerinnen gikk ute på åpne stranden,for de hadde ikke sett hverandre.

Ved bilen sjekket jeg hvor lang tid jeg hadde brukt på turen denne gangen. Selv med stopp for å prate med Bjørg og Broderen, hadde turen gått på under to timer. Det var jeg egentlig godt fornøyd med.