Fra Friluftshuset på Orre til Reve havn om Åtangen.

En flat og grei tur.

Det er jo alt for tidlig å starte de vanlige strandturene, men når vinteren slår til i midten av november, er valgene få. Siden jeg alt hadde tatt en del turer fra Bore, ville det passe å ta turen fra Friluftshuset på Orre.

Den vanligste turen med det utgangspunktet er å gå nordover, gjerne til Reve havn. Som ligger omtrent 5 kilometer lengre nord. Nå er det mulig å gå både innenfor sanddynene, oppe i Sanddynene og ute på selve sandstranden.

Det er også sti sørover, men her sperrer elva etter bare en og en halv kilometer. Det var likevel sørover jeg startet å gå denne dagen. Da kunne jeg snu etter å ha gått nordover, når det måtte passe. Det ville bli en bra tur uten å gå helt til havna.

Det var fortsatt flott vintervær. Det lå skyer ute i havet, men ellers var det blå himmel og sol. På denne tiden står selvsagt sola lavt på himmelen, og det blir lange skygger, som det er vanskelig å unngå å få med på bildene.

Det er egentlig vinden som avgjør om det er greit å gå helt ute i strandsonen, med nordsjøen rett ut. Det blåser omtrent alltid, og det viser da også på sanddynene. Jeg fikk vinden bakfra da jeg startet turen med å gå sørover mot Åtangen og elva.

Det ble faktisk varm i sola. Så snart jeg kom ut på selve stranden, og fikk trekken i mot ble det kaldt. Det var rim på stranden, og sanden var hard. Først på tilbakeveien begynte sanden å bli løs. Det var vinter.

Fra Åtangen til Revtangen er det omtrent tre kilometer. I løs sand er det ganske tungt å gå, men denne dagen var det hard og greit å komme nordover. Jeg gikk ute på stranden hele stykket, noe jeg ikke ofte gjør. Det blir som regel til at jeg tar opp i sanddynene, hvor det er bedre sti.

Ved Revtangen, stoppet jeg også denne gangen opp for å ta bilde av bølgene som slo inn både fra sør og nordvest – på begge sider av revet. Litt artig, men jeg har aldri sett bølgene bare slå inn fra en side der.

For å få en tur ut av det, måtte jeg videre mot nord, og også på nordre delen av Revesanden, gikk jeg ute på selve stranden. På dette stykket skifter det ganske ofte med å være sandstrand eller grus og stein.

Det må ha blåst ganske bra, for bølgene hadde slått helt inn til sanddynene og skylt sand ut på stranden. Det gikk greit å langs kulene nordover. Har sand med litt rim var godt underlag. Tanken var å snu et stykke før Revehavn, men denne dagen gikk det så pass greit at jeg tok turen til havna.

Det ble i samme spor sørover som jeg hadde gått nordover, men ved Sørnes tok jeg inn og fortsatte på baksiden av dynene. Det er litt kortere, og i hvert fall flatere. Det var helt greit å få øye på Friluftshuset da jeg kom ut på marka før huset.

Det ble nesten 12 kilometer denne dagen. Uten bakker og med hard sand hadde det også gått fort. En helt grei vintertur.